Nåløyet for å komme inn i den statlige LAR-ordningen (legemiddelassistert rehabilitering) er eksepsjonelt trangt: Søkerne skal være minst 25 år. De må ha en langvarig misbrukerkarriere bak seg. Og de må ha gjennomført medikamentfri behandling i et forsøk på å bli helt rusfrie.Nå foreslår Sosial- og helsedirektoratet at disse kravene rett og slett droppes. Det fins nemlig ingen gode medisinskfaglige argumenter for noen av dem.- Et radikalt, men meget positivt forslag. Dette innebærer en alminneliggjøring av LAR, sier Ian Dahl, leder av MAR Øst, det nasjonale kompetansesenteret for legemiddelassistert rehabilitering. Også Erling Pedersen, leder av Fagrådet innen rusfeltet, er tilfreds.- Dette har vi ventet på lenge. LAR er underlagt helselovgivningen og misbrukerne har fått pasientrettigheter. Da må selvfølgelig faglige kriterier legges til grunn for hva slags behandling de skal få.

Alder og skjønn.

I anbefalingen til Helsedepartementet påpeker direktoratet at aldersgrensen er satt etter skjønn og er høyere enn i andre land. Det fins egentlig ingen holdepunkter for at pasienter under 25 år ikke har behov for, eller effekt av, behandling. Hvor lenge heroinmisbruket har vart, er heller ikke nødvendigvis relevant.Det urimelige i kravet om at heroinistene må ha forsøkt annen behandling først, illustreres ved å trekke parallellen til andre livsstilssykdommer. For riktignok kan det ofte være ønskelig å prøve røykeslutt, diett eller mer fysisk aktivitet før man setter i gang mer komplisert behandling. Men hvis det er fare for tap av helse eller liv, vil forhåpentlig ingen leger nekte å skrive ut medisin inntil den overvektige hjertesyke har droppet pølsemenyen og heller jogget en tur.Og da bør samme logikk gjelde overfor våre mest belastede narkomane:"Å 'bevisé for behandlingsapparatet at en ikke lykkes i et behandlingstiltak for å kvalifisere til et annet, er anti-terapeutisk og demoraliserende, både for pasient, behandlere og eventuelle medpasienter," heter det i brevet til departementet.

Null dødsfall.

At inntakskriteriene fjernes, betyr ikke at alle kan gå til legen og kreve metadon eller Subutex. Dette er sterke, avhengighetsdannende medikamenter. De vanlige inntaksorganene må fremdeles vurdere hvem som skal få tilbudet. Men heretter utelukkende på medisinsk grunnlag.Og direktoratet er ikke i tvil om at langt flere enn i dag bør få medisinene. Ikke minst fordi behandlingen reduserer antall overdosedødsfall ned mot null."Erfaringen med LAR som livreddende tiltak fordrer at tilbudet gjøres tilgjengelig for en så stor del av de tungt opioidavhengige som mulig, også om disse ikke har ambisiøse rehabiliteringsmål," heter det.Direktoratet mener dessuten at man ikke lenger utelukkende bør ha rusfrihet og sysselsetning som mål. I stedet bør målsettingen være det mindre ambisiøse "en gradvis oppnåelse av et så høyt funksjonsnivå som mulig."Og mens terskelen for å slippe klienter inn i LAR, senkes, foreslås den hevet for å kaste dem ut. Vold og trusler skal for eksempel ikke lenger være grunn til eksklusjon.- Substitusjonsbehandling bør bare kunne avsluttes på medisinskfaglig grunnlag, eller hvis pasienten ønsker det, mener direktoratet.

Til Stortinget.

- Dette vil innebære en betydelig omlegging av metadonpolitikken, lyder den første reaksjonen fra statssekretær Jan Otto Risebrobakken (h) i Helsedepartementet.Han varsler at forslagene nå vil bli grundig behandlet i departementet og diskutert med alle berørte parter.- Hvordan vi konkluderer, vil gå frem av en ny handlingsplan i august og av statsbudsjettet senere på høsten, sier han.