Enkelte mennesker har tilnærmet fotografisk hukommelse, andre husker ikke sitt eget telefonnummer. Forsøk har vist at enkelte personer kan gå med bind for øynene flere meter bortover gulvet, ta en sving rett til siden, fortsette flere meter, og så snu og gå nøyaktig den samme veien tilbake. Andre har ingen mulighet til å gjøre den samme øvelsen. Er rutemønsteret forskerne har funnet bedre utviklet hos noen enn hos andre?- Det er mulig, men mange faktorer spiller inn. Vi er alle avhengige av et kjent utgangspunkt. Så vil vi ved hjelp av rutemønsteret vite hvor vi er fordi hjernen lagrer opplysninger om kurs, fart og tiden som er gått. Men akkurat som ved gammeldags navigasjon blir usikkerheten større og større jo lenger vi beveger oss bort fra det siste kjente punktet. Noen er åpenbart flinkere til å bruke rutemønsteret enn andre, sier Edvard Moser. Han mener stedsansen, som også har mye å gjøre med evnen til å huske landemerker, også kan trenes opp.- Er det sånn at de som har god hukommelse, også har god stedsans?- Det kan være en sammenheng, men hukommelse er jo heller ikke en fast størrelse. Noen er for eksempel flinke til å huske tall, men dårlige til å huske ansikter.

Gir kunnskap om alzheimer

Hva i alle dager skal forskerne inne i hodene våre, for ikke å si inne i hodene på rotter? Kanskje kunnskapen i fremtiden skal brukes til å sjekke alibi i kriminalsaker. Har siktede virkelig vært der han sier han har vært? Eller kartlegger forskerne hjernen så de i fremtiden kan skape kunstig intelligens?Professor Edvard Moser har adskillig mer jordnære siktemål. - Området i hjernen som vi har undersøkt, er der hvor aktiviteten først blir redusert når personer rammes av alzheimer. Derfor er det ofte sånn at sviktende stedsans er det først tegnet på denne sykdommen. Ved å kartlegge hva som skjer i dette området, kan vi lære mer om alzheimer og dermed kanskje komme frem til metoder som kan forebygge sykdommen, sier Moser.