Straffelovens paragraf 195 slår fast at en person som har seksuell omgang med et barn under 14 år, straffes med fengsel i inntil 10 år. Det har ingen betydning for domfellelse at tiltalte tror at barnet er over den aktuelle alder.Det er opplyst i retten at Norge er eneste land med en slik lovregel. Bakgrunnen er lovgivers ønske om å gi de yngste barna et ekstra vern. Derfor er det tilstrekkelig for domfellelse at fornærmede i saken er under 14 år. Den subjektive skyld er uten betydning; altså hva tiltalte eventuelt har gjort for å forvisse seg om fornærmedes alder.I den aktuelle saken Høyesterett behandlet, ble en 20 år gammel gutt dømt til to års betinget fengsel i tingretten for å ha hatt samleie med en pike på 13 år og ni måneder. Da retten tok stilling til skyldspørsmålet, var det som følge av lovteksten ikke nødvendig å vurdere hva han hadde gjort for å få vite pikens alder. 20-åringen spurte hvor gammel hun var. Hun svarte "snart 16". Først dagen etter fikk han vite den riktige alderen. Tingrettens dom ble opphevet av lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket saken til Høyesterett på grunn av feil lovanvendelse, men fikk ikke medhold.

Enstemmig rett.

Høyesterett setter nå en effektiv stopper for videre bruk av bestemmelsen. Ved voteringen i plenum i går kom samtlige 17 dommere til at den er i strid med den såkalte uskyldspresumpsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK): "Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven."Førstvoterende dommer Liv Gjølstad slår fast at saken ligger i kjernen av den sentrale strafferetten, og her står uskyldspresumpsjonen særlig sterkt som et av de grunnleggende prinsipper. Hun konkluderer slik:- Når det som her gjelder et grunnleggende straffbarhetsvilkår innenfor den sentrale strafferett, hvor det er aktuelt med en reaksjon i form av streng fengselsstraff, og siktede ikke har mulighet til å forsvare seg mot domfellelse på grunnlag av sine subjektive forutsetninger, foreligger det en situasjon hvor den fundamentale rettssikkerhetsgaranti som ligger i uskyldspresumpsjonen, må være avgjørende, heter det.I ikke-juridisk språkbruk betyr dette at Høyesterett mener at loven ikke tilfredsstiller den rett en tiltalt har etter EMK til å forsvare seg fordi domstolen ikke vurderer tiltaltes aktsomhet i forbindelse med skyldspørsmålet, for eksempel hva han gjorde for å få vite fornærmedes alder. Ungdom i den aktuelle alderen utvikler seg forskjellig, og det vil også ha betydning hvilket subjektivt inntrykk tiltalte måtte ha av fornærmede.Høyesterett mener at dersom loven skal oppfylle kravene i EMK, må den endres for å gi plass til en aktsomhetsvurdering før domfellelse kan finne sted.