Mens bare Fremskrittspartiet vil gi Politiets sikkerhetstjeneste nye og utvidede politimetoder etter terroranslaget i London, synes et flertall på Stortinget det nå er naturlig å innføre et såkalt ID-kort, slik flere EU-land har gjort.- På bakgrunn av terroren i London er det naturlig å vurdere innføring av ID-kort, slik flere europeiske land har gjort. Dette kan være et viktig bidrag i antiterror-sammenheng, sier leder i justiskomiteen, Trond Helleland (h), til Aftenposten.

Avansert.

Et ID-kort er svært avansert og kan inneholde svært mye informasjon, såkalte biometiske data, bl.a. DNA-opplysninger og fingeravtrykk, hvis politikerne ønsker det. Enkelte EU-land har vedtatt at slike kort skal være obligatoriske for alle.- Vi har ikke tatt stilling til hvor detaljert informasjon kortet bør ha, eller om det skal være obligatorisk. Jeg ser også at dette kan innebære inngrep i privatlivets fred. Samtidig har det en kostnadsside, sier Helleland.Han sier at et norsk ID-kort vil være en tilpasning til det som skjer i Europa, og at det er viktig at et slikt kort blir kompatibelt.- Det vil være naturlig å ta dette opp til høsten når det nye Stortinget kommer sammen. Da får vi også de nye passene med noen biometriske data på plass, og kan vurdere dette i sammenheng.

- Ingen hellige kyr.

Justispolitisk talsmann i Fr.p., Jan Arild Ellingsen, støtter tanken om et norsk ID-kort.- I denne saken er det ingen hellige kyr. Jeg er også overbevist om at det norske folk, hvis de ble spurt, vil gå med på å redusere personvernet, hvis man som gjenytelse ble garantert større sikkerhet. Men en slik ytterliggående kriminalitet som vi har sett i London, kan vi ikke stå med lua i hånden Vi må huske at det er det norske folk som blir ofre ved et eventuelt terroranslag, ikke politikerne, sier Ellingsen.Stortinget ga nylig PST nye metoder i kampen mot terrorisme, bl.a. adgang til romavlytting, også i forebyggende hensikt når politiet mener det kan være "rimelig grunn til å tro" at noe straffbart kan skje. Fr.p. ville gå lenger, og gi PST større mulighet til bl.a. dataavlesning og lagring av telekommunikasjonsdata fra teleoperatører, men ble stående alene.

Ekstreme utfordringer.

Justispolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, Einar Holstad, sier man må være åpen for å vurdere ID-kort når man står overfor slik ekstreme utfordringer som terrorbombene i London.- Det er viktig at vi ikke legger hindringer i veien for det offentlige i å avverge slike handlinger. Vi må akseptere at politiet har tilgang til den teknikken som er tilgjengelig for å avverge denne type terrorhandlinger, sier Holstad, men understreker:- Vi må ikke lage en krigstilstand. Det må ikke bli slik at alle og enhver, hele tiden, skal bli gjenstand for kontroll. Vi ønsker oss ikke tilbake til krigsårene 1940-45, sier han.

Problematisk.

Partisekretær Bård Vegar Solhjell i SV sier ID-kort med biometriske data er problematisk fra et personvernsynspunkt.- Men vi har ikke konkludert, og er villig til å diskutere dette. Jeg ser argumenter for et slikt ID-kort, men dette må veies opp mot personvernhensyn. Mye vil avhenge av hvilke biometriske data som legges inn, og i hvilken grad det blir obligatorisk, sier Solhjell.Nestleder i justiskomiteen, Gunn Karin Gjul (a), sier Arbeiderpartiet ikke nå ser behovet for ID-kort.- Vi er et lite land, og jeg kan ikke se at dette er presserende i dag. Vi må være nøkterne, og bør vurdere tiltak og metoder i kampen mot terror i perioder hvor vi ikke har slike dramatiske hendelser som i London hengende over oss, sier Gjul.Hun sier imidlertid at hvis politiet, som faginstans, kommer med dokumentasjon som tyder på at ID-kort vil være viktig, så vil Ap. vurdere dette på nytt.Justisdepartementet sier saken er til vurdering, og at det ikke er tatt noe standpunkt.