Scandinavian Star-ulykken, Partnair-ulykken, Åsta-ulykken og Alexander Kielland-ulykken og sist vinters tsunami-katastrofe. Når store ulykker og katastrofer rammer Norge, blir tusener berørt. Alltid kommer hendelsene som et sjokk.Nå mener justisministeren folk bør tenke grundigere gjennom hvordan hver og én av oss skal reagere dersom landet skulle bli rammet av en ny ulykke eller en terroraksjon.- Det moderne samfunnet har sårbare sider. Derfor bør alle bruke for eksempel fem minutter i uken til å tenke gjennom hva de skal gjøre den dagen de eventuelt rammes av en alvorlig hendelse, det være seg en alvorlig ulykke, en naturkatastrofe og - i ytterste konsekvens - en terrorhandling i Norge, sier Dørum til Aftenposten.Dørum mener man må skille mellom det å være godt forberedt og å det å være redd.- Dersom vi bruker for mye tid på slike tanker, er det lett å henfalle til grubling. Jeg sier fem minutter i uken fordi vi ikke må lukke øynene for det utenkelige, sier han.

Annerledes trussel.

Dørum sier det ikke er noe nytt at det finnes farer i folks liv.- Under den kalde krigen ble vi fortalt hva vi skulle gjøre dersom det eksploderte en atombombe i nærheten av hjemstedet. Vi har også hatt både store ulykker og naturkatastrofer, og slikt kan skje igjen, sier han.Trusselbildet har endret seg siden den kalde krigen. Den gangen var beredskapen innstilt på at det skulle komme en invasjon fra øst, mens et terroranslag kan skje når som helst og hvor som helst.- Trusselbildet er langt mer komplisert nå og dermed vanskeligere å forholde seg til for både folk flest og myndighetene, sier Dørum.Når det gjelder terror, vil det beste middel for å forebygge terror tidlig være å sørge for at innvandrerne blir godt integrert i det norske samfunnet. - Det må komme tillegg til godt politiarbeid. Det er viktig å sørge for at ingen av dem som bor i Norge, føler at de er satt utenfor samfunnet på en eller annen måte, sier han.

Gjelder også Dørum.

- Oppfordringen om å forberede seg på eventuell terror i Norge må også gå til Dørum selv og andre ledende politikere, sier psykolog Ragnhild Dybdahl.Hun har blant annet arbeidet mye med mestringsstrategier og traumer i krisesituasjoner. Dybdahl mener politikerne kan bidra til å utløse positive krefter blant folk flest dersom de har forberedt seg godt.- Etter mitt syn er det viktig at politikerne gir riktig informasjon og setter ord på det mange opplever. De bør også uttrykke medfølelse og ha omsorg overfor de som er rammet. I tillegg må de få mobilisert befolkningen, både i den akutte situasjonen og til å se fremover, sier hun.

Skrekkeksempel.

Blant verdens toppolitikere finnes det både gode og dårlige eksempler på hvordan de har taklet terrorhandlinger og andre krisesituasjoner.- Jeg synes norske politikere har mye å lære av hvordan statsminister Tony Blair og ordfører Ken Livingstone har taklet terrorbombene i London. De har holdt gode taler hvor de både har stilt seg solidarisk med befolkningen og samtidig fått frem at britene på ingen måte lar seg knekke av de som står bak terrorhandlingene.- Blant skrekkeksemplene finner vi forsvinningsnummeret til George W. Bush 11. september 2001 og Vladimir Putins taushet etter "Kursk"-havariet i 2000, sier psykolog Ragnhild Dybdahl.