"Jeg skal bare skrive ferdig dette manuset, lese denne rapporten, ringe den kunden, så lover jeg å spille ludo etterpå!" Mange drar på etterlengtet ferie med familie og venner, men klarer ikke helt å kutte navlestrengen. Grensen mellom fritid og jobb er blitt stadig mer flytende, gråsonen større. Det gjelder også ferier.

Alltid tilgjengelig.

Det jobbløse samfunnet, kaller psykolog Bjørnar Olsen symbiosen mellom privatliv og arbeidsliv. Han er utdannet psykolog og er redaktør innen samme fagfelt i Gyldendal Akademisk. Han tar nå opp emnet i psykologenes eget fagtidsskrift. Det er ferietid. Test deg selv. Tør du legge igjen mobilen hjemme og gjøre deg utilgjengelig? Bare nyte en barbent tilværelse her og nå? Eller er trivsel, selvfølelse og prestisje så knyttet til jobbsituasjonen, at noen ukers avbrekk gir abstinens? For vi har det jo så gøy på jobben. Der er det hockeyspill og bestemannspremier, idéforum og strikkhopp, understreker Olsen. Med det jobbløse samfunn mener han et samfunn der det ikke finnes noen faste grenser eller en jobbeskrivelse som forteller deg hva du skal gjøre. Det er ingen fabrikkfløyte som forteller at nok er nok.

Vår egen lykkes smed.

I det jobbløse samfunnet er det alltid mulig å strekke seg lengre. Det forventes at vi har evne til å lede oss selv, og ta eget initiativ. Hjernen er vårt arbeidsverktøy. Det gjelder flere og flere yrkesgrupper. Slik gjør jobben oss til superstjerner i eget liv. Det finnes ingen naturlig grense for vellykkethet, eller selvrealisering. - Å være ettertraktet, ja kanskje uerstattelige, er da smigrende?- Det er klart det kan føles godt. Da jeg fikk forespørsel om intervju med Aftenposten var jeg i Legoland med sønnen min og sa ja. Jeg likte jo at noen ville høre min mening, innrømmer psykologen.Vår forfengelighet, kombinert med grenseløse muligheter for innsats, kan etter hvert utvikle seg til en selvsentrert motivering, påpeker Olsen. Din verdi som privatperson veves sammen med din status på jobben. Du må "levere" enda bedre for å føle deg på topp. Litt etter litt forsvinner bufferene og med det rommene for andre gjøremål. Regningen kan bli høy, i form av utbrenthet eller ødelagte familieforhold, advarer Olsen. - Hvordan kan folk i faresonen klare å bryte ut av en vond sirkel?- Vi kan begynne med å stille noen spørsmål til oss selv. Behøver jeg å være så ambisiøs? Er jeg så viktig? Når er artikkelen godt nok skrevet, rapporten fyldig nok, møtene mange nok? Når er det første året i ditt liv du skal tillate deg å jobbe litt dårligere? Øvelsen virker ikke veldig fristende, men når arbeidslivet ikke lenger setter grensene, må vi gjøre det selv.