Klimaendringer er en viktig årsak til at nye arter lettere har fått fotfeste de siste årene.- Hvis vi ikke tar fremmede arter på alvor, kan våre egne arter bli utkonkurrert av tilfeldige, aggressive nykommere i løpet av noen få år, og de samfunnsmessige kostnadene fort bli større, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Fremmede arter er et økende problem verden over. Mens Sverige satte i gang beredskapen for 20 år siden, har Norge så vidt begynt å trappe opp kampen. Til høsten kommer direktoratet med ny handlingsplan. Men først om to år vil Norge ha en komplett "svarteliste".

Millionutgift.

En rapport fra Norsk institutt for naturforskning viser at vi har minst 200 fiske- og fuglearter og mikroorganismer som er problematiske nykommere. Bare fem av de minste blant disse nyintroduserte artene påfører det norske samfunnet kostnader for over 350 millioner kroner i året:Den lille, laksefiendtlige gyroparasittenalene har påført det norske samfunnet kostnader i størrelsesorden 3-4 milliarder kroner siden den kom til Norge for 30 år siden. Parasitten kom med settefisk som noen forskere tok med seg hjem fra Sverige. Fremdeles taper Norge opptil 250 millioner kroner i året på gyroen, ifølge direktoratet.Også jordbruksnæringen er rammet. Planteforsk anslår at fire insekter og virus som har kommet med planteimport koster landbruket minst 80 millioner i bekjempelse og avlingstap hvert år. I tillegg kommer kostbare "katastrofeår", som i 2001 da skipsfart bragte chattonella-algen til norskekysten og drepte ca 650 tonn oppdrettslaks til en verdi av 20 millioner kroner. Eller som i 2002 da den søramerikanske minérfluen kostet norske gartnerier 50 millioner kroner i tap.

Hodebry.

Men også større arter skaper hodebry: Friluftsetaten i Oslo har søkt om tillatelse til å skyte canadagjess fordi fuglene forurenser strandsonen. Ski og flere kommuner har forsøkt å kvitte seg med spredningsdyktige kjempebjørnekjeksog lupiner langs veikantene. Ørekyten, som er spredd av fritidsfiskere som levende agn, truer gode ørretvann. Kongekrabben har vandret fra Kolahalvøya, og truer nå torskens gyteområder nord for Lofoten. Eksotiske kakerlakker gir skadedyrfirmaer gode inntekter, og nylig ble det gitt millioner til forskning på den søreuropeiske iberiaskogsneglen som spiser opp hageplanter, jordbær og kål.

Klimaendringer.

Ifølge direktoratet fremskynder høyere gjennomsnittstemperaturer innvandringen av fremmede arter i Norge. - I dag kan mer eksotiske kjæledyr som slippes ut av fangeskap lettere overleve vinteren og formere seg ute i naturen. Høyere temperatur har også gjort at opprinnelige ikke-problematiske arter er blitt problematiske, sier Janne Sollie. Hun viser til at nordamerikanske skilpadder har klart å etablere seg i Sør-Sverige etter rømning.Nye arter kommer på flere vis. Ifølge WWF Norge har fremmede skip og ballastvann brakt flere nye arter til norskekysten, blant annet den farlige snøkrabben. Forskere regner også med at en del arter er kommet med reisevirksomhet og handel, og etterlyser bedre kontroll. De siste 15 årene er importen av levende planter tredoblet, ifølge Statistisk sentralbyrå.