Den lille butikken ved landeveien er et funn for fiskeelskere. For hvor ellers møter du et hav av gjedde og gjørs, abbor, røye og sik, spann med fiskesuppe med gjeddeboller, nylagede fiskekaker og flammende røde ørretsider fra en velbrukt røykeovn på bakrommet? Det måtte være på Hamar, hos Knutstad & Holen, kanskje. Merkelig at de beste fiskebutikkene ligger i innlandet!

Grisestor fisk.

I dag står Kari Tyse ved arbeidsbenken bak butikken og bakser med et beist av en gjedde. - 11 kg! Det blir som å slakte en smågris, sier hun og avslører at rovfisken har tre velvoksne sik i buken. Kari er alene i butikken i dag. Hun og kompanjong Helle Dulin Hetland har drevet Villfisken sammen i mangfoldige år allerede. De innledet sin fiskedelikatessekarrière som sesonghjelp hos Ole Rustand på fiskemottaket litt lenger nord ved Sperillen. - Vi lærte mye hos ham. Men det er lærerikt å drive for seg selv også. Man må prøve seg frem. Produktene bør jo bli slik at kundene vil ha dem, ellers er det lite vits i arbeidet, sier Kari og griper en ny gjedde med sterke hender.Hun har en hel kasse som er kommet inn på morgenkvisten. Pluss tre kasser sik, to velvoksne ørreter og et par abborer. Gjeddefiletene skal bli kaker, boller og pudding. Gjeddekjøttet er glimrende til fiskemat. Det binder så godt og smaker fortreffelig. Men det er rart med gjedda. Tidligere fantes den ikke i Sperillen. Plutselig dukket den opp ingensteds fra, og de siste årene er det blitt mer og mer av den. God fisk, ja vel, men i likhet med sportsfiskere har gjedda ørret som livrett. Den gafler i seg så store mengder at ørret i Sperillen er blitt mangelvare.- Den tar sik også, men den er det fremdeles rikelig av.

Raket rogn.

Rett som det er blir Kari avbrutt av at veifarende kunder kommer inn i butikken. De skal ha en smakebit av det meste. Fiskekakene går unna, røyket og gravet ørret og laks - og sik i alle fasonger, selvsagt, for den er en viktig lokal spesialitet. Ferske fileter går også unna, og sildesorter og salater med ørret og kreps, for å nevne noe. Butikken har også produkter fra småskalaprodusenter opp gjennom dalen, så som ost fra flere gardsysterier, pølser fra Aurdal og Fagernes Kjøtt og Hadelands Viltslakteri. I det hele tatt!En av spesialitetene til Villfisken er raket sikrogn. Jentene har samarbeidet med Matforsk for å forbedre produktet, som forøvrig er uten konserveringsmiddel. Skal rognen oppbevares lenger enn "best før", er det bedre å fryse den, anbefaler Kari, som synes det er leit at sik, eller for den saks skyld innlandsfisk generelt, ikke er mer verdsatt i Norge.

Norske sinker.

Både finner og svensker er flinkere enn oss med innlandsfisk og stoltere markedsførere av sine produkter. Som for eksempel den velkjente kaviaren løjrom, som lages av rognen til lagesild, en stimfisk som hører til laksefiskene og som knapt er i handelen i Norge. I Sverige heter den siklöje og i Finland muikku. Begge land nyttiggjør både fisk og rogn i alle fasonger. I Norge er du heldig hvis du finner lagesild (også kalt stinte eller vemme lokalt). I sesongen, utpå høsten, selges den blant annet fra fiskeplasser nord ved Mjøsa. Og av og til på Villfisken.Nå er Kari i gang med å skylle og vaske kasser med ørretsider som ha vært saltet siden i går. Så skal de krydres og legges i ovnen for å kaldrøykes over bøkeflis. De pleier å røyke fisk hver fredag. Jentene ved Sperillen er nøye på ikke å oversalte. Det gjelder så vel røyket fisk som fiskekaker og suppe. Resultatet er produkter som smaker av fisk - og som ikke er kvalt av salt slik man altfor ofte opplever at ferdig tilberedte produkter er. - Folk tar faktisk turen hit for å handle. Det er artig, sier Kari Tyse.