Norges største slektsforskerforening gjør nå de døde tilgjengelige på nettet. De tilbyr en søkbar database med bilde av gravstøtten til 180 000 døde personer, skriver Vårt Land.

- Man kan både søke på landsnivå eller på fylkes- og kommunenivå. Basen er langt fra komplett, men bare i går fikk jeg inn fire nye kirkegårder, sier Renathe-Johanne Wågenes som leder prosjektet Databehandling i slektsforskning (DIS-Norge)

Flere registreres

Flere og flere kirkesamfunn registrerer nå sine gravsider på nettet. Man kan søke etter døde på gravsidene til Den norske kirke i Haugesund. Da vil det komme opp opplysninger om fødsel, død, hvilken kirkegård og gravnummer.

- Vi får mange telefoner fra slektsgranskere, spesielt fra USA, som lurer på hvor slektningene er gravlagt. Det kan også være nyttig for folk flest, og for steinfirmaer som skal montere gravsteiner og for begravelsesbyråer, sier kirkeverge Petter Losnegård til nrk.no.

Omfattende arbeid

Registreringsarbeidet har pågått i over ti år.

- Neste skritt er å få lagt ut et kart som også viser hvor graven er, sier Losnegård.

Wågenes anslår antall graver i Norge til godt over millionen.

- Det er et veldig omfattende arbeid. Men det er ikke så lenge siden basen bare hadde noen tusen gravsteiner, sier hun til Vårt Land.

Har ikke vern

Arbeidet med gravsteinregistering skjer med tillatelse fra Datatilsynet og Kirkedepartementet.

«Personopplysningsloven (pol) verner i utgangspunktet ikke døde menneskers personvern», skriver Datatilsynet i sitt svar til Haugesund Kirkelige Fellesråd.

Tilsynet skriver at opplysninger om døde personer kan vernes hvis de kan knyttes til en levende person, men opplysningene som DIS-Norge legger ut sier ingenting om egenskaper hos gjenlevende personer

.