Hyppigere og sterkere nedbør har skapt flomsituasjoner og skader landet over. Forsikringsbransjen mener skadeomfanget kunne vært begrenset betraktelig.- Det er viktig at de som er med på å legge grunnlaget for det som senere vil gi økt risiko for erstatningsutbetaling, blir ansvarliggjort, sier informasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH).

Sviktende planlegging.

En grov feil er at kommuner tillater bygging i både flomrammede områder og i typiske myrområder. Et annet problem er at kapasiteten til vann- og avløpssystemene sprenges fordi stadig flere hus kobles til samme nett. Sviktende arealplanlegging fører til at det bygges og asfalteres overalt. Områder hvor vannet tidligere er blitt drenert, reduseres kraftig, og overløpsvannet finner nye veier som leder ned i kjellere og inn i hus.Gjennom de siste årene har naturskadeerstatningene variert fra 100 millioner til 1,3 milliarder.Flere forsikringsselskaper har nå gått til regress mot kommuner. Og antall saker er forventet å øke kraftig i takt med spådommene om mer ekstremt vær og økt nedbør.- I et par av de ekstreme nedbørsflommene fra de siste år, eksempelvis på Østlandet, kan det antas at erstatningene kunne vært halvert i visse områder dersom avløpsnettet hadde hatt akseptabel dimensjonering og vedlikehold. Vi snakker i alle fall om noen titalls millioner, sier Haakonsen.

Underdimensjonert.

- Utilstrekkelig kapasitet eller manglende vedlikehold er som oftest problemet. Dette fører til at vann presses tilbake opp igjennom vannrørene, sier advokat Jørgen Svartebekk i forsikringsselskapet If.Fredrikstad kommune ble nylig dømt til å dekke regresskravet fra forsikringsselskapet If fordi det kommunale vann- og avløpssystemet ikke var dimensjonert godt nok. 150 eiendommer fikk derfor forurenset vann inn i kjelleren.- Vi har en tre-fire saker som er oppe for domstolene nå. Flere andre saker er under forberedelse, forklarer Svartebekk til Aftenposten.If mener mange vann- og avløpssystemer i kommuner landet over, er underdimensjonert.- Ekstremværet setter infrastrukturen lokalt på voldsomme prøver. Der det tidligere gikk greit å få vannet unna i avløp, har man nådd grensen for kapasitet, sier Jack Frostad, informasjonssjef i If.Både If og Gjensidige NOR mener at det våtere og villere været vil gjenspeiles i skadestatistikken.

Historieløse.

- Problemet er at en del kommuner er historieløse i planleggingsfasen. Man har bare erfaring med at det har vært godt vær og ikke flom så lenge man kan huske, sier avdelingsdirektør Elisabeth Gundersen i Gjensidige NOR.- Det største problemet er manglende oppmerksomhet og underinvesteringer i denne sektoren, sier Einar Eldøy, direktør for forretningsutvikling i KLP som forsikrer kommunene.NORVAR (Norsk vann og avløp) er en interesse- og kompetanseorganisasjon for offentlig vann- og avløpssektor i Norge.- En del av de skadetilfellene vi har hatt kommer som følge av uheldig arealdisponering, sier NORVAR-direktør Einar Melheim.Han peker på at mange kommuner har bevilget for lite til forebyggende flomtiltak.Om kort tid mottar landets kommuner en veileder som skal bidra til mer fornuftig arealplanlegging, korrekt dimensjonering av ledningsnett og fornuftige dreneringstiltak.- Problemet er at urbane områder blir mer og mer verdifulle og utsettes for økende utbyggingspress, sier Melheim