Forkjemperne for økologisk mat tror at nordmenn innerst inne ønsker et renere landbruk uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Nordmenn er en seig materie, men omsider er interessen i ferd med å ta av. Både vår egen helse og dyrenes velferd har mye å tjene på det. Og ikke minst smaksløkene. Salget av frukt og grønt har økt 30 prosent til nå i år.

Dyrevelferd.

Det plager økologiske bønder at det ikke gjøres mer for å fortelle forbrukerne at for eksempel eggproduksjon også handler om dyrevelferd. Tuppelure som lager økologiske egg skal både være frittgående og har i tillegg krav på dagslys i hønsehuset. Hun har også fritt leide til å gå utendørs og beite på dagtid. Mens hennes søstere som jobber i den "vanlige" eggproduksjonen, gjør det i trange bur. En slik produksjon krever nødvendigvis mer ressurser, og eggene blir dyrere. Bøndene tror at hvis forbrukere flest visste hvor mye bedre de økologiske tuppene har det, ville flere valgt økologisk - selv om det koster litt mer. Men interessen er stigende. De som kjøper økologisk, oppgir forskjellige grunner til det. Når det gjelder egg og kjøtt, er det mest av hensyn til etikk og dyrenes velferd. For grønsaker er det et ønske om at maten skal være sunn og fri for skadelige stoffer. Og noen gjør det på grunn av smaken.Kersti Mathiassen jobber i Oikos, Økologisk landslag. På Dagligvaredagen i Ålesund tok hun bransjen i skole for å ikke vise frem varene i butikkene.

Inkonsekvente brukere.

Kunstgjødsel er en av de store synderne i boken, mener forkjemperne for økologisk landbruk.- Men kan ikke også husdyrgjødsel være like forurensende i bekker og sjøer?- Jo, den kan også føre til algeoppblomstring. Men i tillegg forurenser kunstgjødsel ved at den er ekstremt energikrevende å fremstille. Samtidig viser studier at den virker negativt inn på mikrolivet og floraen i selve jordsmonnet, forklarer Mathiassen.Plantene vokser kanskje raskere og blir store og fine, men inneholder til gjengjeld mindre næring og smak, og desto mer væske. Forbrukerundersøkelser forteller at nesten alle vil ha tomater med forskjellig størrelse og mye smak. Men når vi står i butikken, kjøper vi ikke de økologiske tomatene likevel. Mye av grunnen til det er at nordmenn er ekstremt opptatt av pris når vi kjøper mat. - Vi er vanvittig inkonsekvente. Folk klager til meg over at økologisk melk og ost koster mer. Samtidig handler de melken sin på Statoil, kjøper ferdigskivet ost og betaler mye mer enn meg, sier Mathiassen.

U-land.

Norge er et u-land på økologisk matproduksjon. Våre naboland begynte med dette mye tidligere. Mens Coop Norge i fjor hadde 165 økologiske varer i dagligvarehandelen, hadde Coop i Sverige 1228 og Danmark 1289. Noe av skylden skal de ensrettede samvirkeorganisasjonene ha og noe må forbrukere og myndigheter ta på sin kappe, synes Mathiassen. - Men vi har også en robust natur i dette landet, at den tillater oss å drive slik vi har gjort.- Danmark ble tvunget til å legge om landbruket da de fant rester av sprøytemiddel i grunnvannsreservoarene sine, og måtte stenge mange brønner, forteller Kersti Mathiassen.I Danmark var de også skeptiske til å legge om landbruket, men nå handler de økologisk som aldri før. Nå får den danske økologiske fløten priser for sin smak og kvalitet. Her hjemme meldte TV 2 onsdag at melkebonden kronprins Haakon vurderer økologisk drift på sin gård på Skaugum.