Se bildene her

- Dårlig sikret last kan være potensielle bomber, sier Reidar Henry Svendsen, fagleder i kjøretøyteknikk på Vegdirektoratet.
I dag kan du se noen av skrekkeksemplene på dårlig last her på Aftenposten.no

24 tonn granitt

I ett av tilfellene er 24.000 kilo granitt sikret med kjettingene til hjulene i stede for jekkestropper.
- Disse stenplatene veier flere hundre kilo hver. De kan gå gjennom presenningveggen som en kniv. Tenk deg hvis en sånn går inn i en buss. Da kan den drepe flere mennesker på få sekunder. Lenken som er brukt er ikke sterk nok til slikt bruk, sier Reidar Henry Svendsen.
- Biler som er lukket med kalesjer kan skjule steinblokker eller annen last som ikke er godt nok sikret. Det er ikke alltid jeg føler meg like trygg i trafikken, sier Svendsen.

Tar sjanser

- Mange tar en sjanse og sier at sånn har jeg kjørt i 15 år og det har aldri skjedd noe. Andre har kanskje sikringsutstyret med, men de gidder ikke å sette det på. Hvis det ikke finnes sikring i det hele tatt må forholdet anmeldes og fører kan miste førerkortet. Det er ikke bare yrkessjåfører som må passe på. Privatpersoner kan også være dårlige til å sikre last.
- For folk som for eksempel skal kjøpe seg byggmateriale er det viktig å kjøpe et lastesikringsbånd. Slike bånd er ikke dyrt og blir solgt med jekk som gjør at stroppen sitter godt. Lasten skal sjekkes før kjøringen tar til, men under kjøring er fører ansvarlig for at det ikke slakker opp. Det er ofte i første fase av kjøringen at sikringsbåndet løsner, så det er viktig å gå ut av bilen og etterstramme. Vi ser også skumle eksempler der folk legger lange lister inni bilen. Det kan skyte ut av bilen som et prosjektil og skade andre.

Stygge eksempler

Terje Kjetil Meaas leder utekontrollgruppen i stor-Oslo og har sett mange stygge eksempler.
- I stede for å kjøpe et sikringsbånd til kanskje 100 kroner så skjøter folk på det de har og bruker det til det ryker. Båndene blir slitt av sand, olje og kjemikalier og bruddstyrken minsker. Et sikringsbånd som skal tåle fire tonn tåler etter slitasje kanskje bare to tonn, og da kan konsekvensene bli alvorlige. Vi vet fra før at en last på noen tonn kan drepe, sier Meaas. Meaas sier at unnskyldningene er mange og dårlige.
- Noen sier at de bare skal ut en liten tur. Andre sier at lasten er så tung den at den står der av seg selv, noe som ikke stemmer. Det finnes også de som bruker kjøretøy som ikke kan ta så stor last, og hvis de vil fortsette med den lasten må føreren kjøpe seg nytt kjøretøy eller ny henger. Vi gir bort bånd til noen av de vi stopper på natta. Det hender at de takker og legger bort båndet. Da må vi være med og hente båndet igjen og forklare at de må sikre lasten med en gang, sier Terje Kjetil Meaas.

Lang vei å gå

I følge tall fra Statens Vegvesen har det vært en positiv utvikling i fra 1998 til 2005 når det gjelder andelen kjøretøy som har fått godkjent lastsikringen. Siden 1998 har godkjente kjøretøy økt fra 85 til 89 prosent.
- Det er fortsatt en lang vei å gå, men vi har et godt samarbeid med Lastebilorganisasjonene, sier Meaas. Teknisk rådgiver i Lastebileierforbundet, Rune Damm sier seg enig i at det fortsatt er en lang vei å gå, men mener at arbeidet er godt i gang.
- Det finnes stygge eksempler på usikret last, men brorparten av godset som fraktes er tilfredsstillende sikret og vi jobber hele tiden for økt trafikksikkerhet. Førerkortutdanningen for nye sjåfører ble endret i år og det er nå innlagt et nitimers obligatorisk lastesikringskurs. I framtida vil vi også ha fokus på at de som tok førerkort før endringen bør få etterutdanning på dette feltet. Det er stadig tilfeller av last som ikke er godt nok sikret, og da er det viktig å motivere sjåfører og terminalarbeidere til å gjøre jobben riktig. De som ikke sikrer godt nok, jukser for å spare penger og tid, sier Rune Damm.