I helgen fortalte Aftenposten om Øystein Røsviks kamp mot det han mener er en urimelig stor fartsbot. Han ble tatt i 71 kilometer i timen i 60-sone, og må betale 2900 kroner. For to år siden ville samme overtredelse ha kostet 1700 kroner.Men Røsvik er ikke den eneste som har latt seg hisse opp av den formidable prisstigningen på fartsovertredelser. Gårdbruker Ole Markus Løen ble fotografert i bunnen av Oslofjord-tunnelen, og han har allerede sendt sin anke til Høyesterett. Ett av ankepunktene er at den siste forhøyelsen av bøtesatsene er ulovlig, ettersom den ikke var begrunnet i trafikksikkerhet. Løen og hans advokat mener å kunne føre bevis for at økningen i bøtesatsene ble gjennomført først og fremst for å skaffe inntekter til staten.Boten Løen fikk var identisk med den Røsvik prøver å bekjempe, nemlig 2900 kroner.

Prinsipielt spørsmål.

Dette er i samsvar med hva kilder i regjeringsadministrasjonen uttalte til Aftenposten i forbindelse med økningen sist vinter. Løen og hans advokat mener saken er av en så prinsipiell karakter at de har anført en spesialbestemmelse som åpner for å gå rett til Høyesterett, uten å være innom lagmannsretten først.- Vi mener det er flere prinsipielle spørsmål i denne saken, blant annet hvorvidt myndighetene hadde anledning til å øke straffenivået på et slikt grunnlag. Jeg regner med at vi får svar på om Høyesterett vil behandle saken i løpet av et par uker, sier advokat Geir Haugen.En av dem som har tatt til orde for at en slik sak bør prøves for Høyesterett, er tingrettsdommer og fagbokforfatter Thor Langbach. I en artikkel i Aftenposten tidligere i år pekte han på at domstolene på flere måter er blitt rene pengemaskiner for staten, både gjennom rettsgebyrer og tinglysningsavgifter.

Vil ikke avkrefte.

"Dette er kritisert, men så langt akseptert. Hvis nå også samfunnets utmåling av straff begynner å bli motivert i behovet for statsinntekter, passerer vi en farlig grense", skrev Langbach.Ingen på regjeringsnivå har ennå villet avkrefte de uoffisielle opplysningene om at bøtene ble økt primært av hensyn til bunnlinjen i statsbudsjettet.- I den grad det virkelig er slik at bøteforhøyelsen ble motivert av behovet for inntekter, så reiser det et spørsmål jeg mener domstolene bør ta stilling til. Er dette en strafferettslig relevant begrunnelse for straffutmåling? Jeg mener derfor det ville være interessant med en slik sak for Høyesterett, sier Langbach.