- Og endringen må komme raskt. Jeg tar for gitt at denne høyesterettsdommen kom som en stor overraskelse på de fleste politikerne, sier barneombud Reidar Hjermann til NTB.

Hjermann sier han trodde Norge var kommet så langt at det var allment akseptert at det er uakseptabelt å fysisk irettesette barna.

- Dessverre er det noen som tenker at mildere klapsing av barn er greit og bra. Hvis ikke det heves over enhver tvil at ingen skal legge hånd på barn, blir for mye overlatt til skjønnsmessige vurderinger som skal foretas av voksne i affekt.

Brutalitet

Høyesterett ga for noen uker tilbake dom i saken der en stefar som ledd i oppdragelsen hadde slått to barn med flat hånd på baken. Dette er ikke lov etter straffeloven, ifølge Høyesterett. Men i en tilleggsuttalelse sier dommerne likevel at det er lov å bruke mildere klaps over hånden eller buksebaken. De viser blant annet til forarbeidene i barneloven.

- Å ha dette i lovverket kan virke som en veiledende norm, men det er en fullstendig villedning av foreldre som søker råd om barneoppdragelse, sier Hjermann og legger til at noen foreldre dessuten kan føle at de har ryggdekning for din brutalitet i slike kjennelser som Høyesterett nå har avgitt.

Barneombudet har oversendt brev til Justisdepartementet der de ber om at loven endres.

Mistet jobben

- Det er ikke tvil om at denne kjennelsen fra Høyesterett strider mot FNs barnekonvensjon, en konvensjon som ord for ord er tatt inn i norsk lovverk. Vi trenger en avklaring når det gjelder foreldres mulighet til fysisk å irettesette barn i Norge. Regjeringen må sørge for at vi får en nødvendig endring og presisering av lovverket, slik at barn blir sikret samme vern om sin fysiske integritet som voksne, sier Reidar Hjermann.

Som eksempel trekker Barneombudet fram at det overhodet ikke aksepteres at en voksen klapser til en annen voksen som korreks for uønsket atferd.

- Om jeg klapset til en av dem som jobbet hos meg fordi jeg var misfornøyd med vedkommendes arbeid, så ville jeg garantert mistet jobben.

Barneombudet argumenterer videre for at bruk av klaps har en rekke uheldige virkninger, selv om et klaps ikke er fysisk skadelig. Barn lærer kommunikasjon av voksne og kan selv ty til klaps i sin omgang med andre barn. En fysisk reaksjonsmåte kan avle aggressiv atferd hos barna. Klapsing er dessuten ydmykende og påfører barnet skam.

I England

Det er kommet sterke reaksjoner fra utlandet på høyesterettsdommen. Spesielt fra England, der det er en stor debatt nettopp rundt grensetrekkingen av hva som er akseptabel og ikke-akseptabel avstraffelse av barn. Norge har vært et foregangsland i å sikre barn mot denne typen vold.

- Jeg vil understreke hvor alvorlig denne høyesterettskjennelsen er for arbeidet over hele Europa og spesielt i England. Hvis høyesterettsavgjørelsen blir kjent, vi den bli brukt til inntekt for dem som arbeider for å finne definisjonen for en akseptabel måte å slå barn på, skriver koordinator Peter Newell i organisasjonen Global Initiativ to End All Corporal Punishment of Children i et brev til Barneombudet.