Nok en gang har norske sykehus brukt langt mer penger enn de har fått bevilget av Stortinget. Det kommer frem i tall Aftenposten har innhentet fra samtlige fem regionale helseforetak. På toppen av det samlede sykehusunderskuddet på 1,1 milliarder kroner må også nye utgifter dekkes inn og reduserte inntekter kompenseres. Det dreier seg blant annet om nye pensjonsutgifter, økte finanskostnader og kutt i visse takster. Totalt må sykehussektoren derfor kutte 1,5 milliarder, dersom budsjettet for 2006 skal holdes.To ganger tidligere, både i fjor og i forfjor, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt beskjed om at underskuddene skal dekkes inn. Men begge gangene ble kravet frafalt av stortingspolitikere som har vært nervøse for konsekvensene av slike kutt. Hvorvidt dette vil gjenta seg også i år, vil antagelig først bli klart når revidert nasjonalbudsjett legges frem til våren. Inntil videre ligger det an til omfattende kutt, og da spesielt i Helse Sør og på Rikshospitalet, som er de største budsjettsynderne.Som vanlig ved årsrapporteringen er Helse Øst flinkest i klassen.Der har sykehusene gått i balanse i forhold til de krav Helse- og omsorgsdepartementet har stilt siden sykehusreformen ble innført i 2002. Avtroppende administrerende direktør Tor Berge i Helse Øst sier det slik: - Vi bruker ikke mer penger enn vi har til rådighet.

Kutter stillinger.

Helse Sør ligger an til et 2005-underskudd på 465 millioner kroner. Den reelle utfordringen i 2006 er likevel å kutte rundt 750 millioner kroner, på grunn av nye kostnader. - Helse Sør har "fått lov" å gå med 500 millioner i underskudd i 2005, og jeg synes det er flott at vi greier å levere innenfor det, sier adm. direktør Bjørn Erikstein i Helse Sør. Han mener likevel det er realistisk å nå målet om økonomisk balanse i 2006.Hele 330 millioner av innsparingene i Helse Sør er det Rikshospitalet og Radiumhospitalet som må stå for. Effektiviseringen og kostnadskuttene her har de senere årene ikke skjedd i samme tempo som andre steder. I 2006 får sykehuset svi for det. Et sted mellom 300 og 350 stillinger vil forsvinne ved Rikshospitalet i løpet av dette året, dersom sykehuset følger opp kravet som er pålagt dem. Nedbemanningen skal skje i administrasjon, stab og ledelse, fortrinnsvis ved naturlig avgang og intern omplassering. Oppsigelser utelukkes likevel ikke. - Kuttene skal ikke gå ut over det medisinske tilbudet, heter det fra sykehuset.

Rammer ikke pasientene.

- Vi mener det er mulig å gjennomføre kuttene uten at pasientene rammes. Sykehusene er i en budsjettprosess nå, så hvordan dette skal gjøres er det for tidlig å si noe sikkert om, sier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest. Hun får følge av både Helse Nord og Helse Midt-Norge. Heller ikke der ligger det an til kutt i pasienttilbudet, selv om spareblusset nå på settes på for fullt.Aldri har sykehusene behandlet flere pasienter enn i 2005. Fra samtlige regionale helseforetak rapporteres det om aktivitetsøkning. I Helse Vest ligger det an til en vekst på rundt 6 prosent. - Dette er bra for pasientene som får hjelp, men økningen er noe av forklaringen på underskuddene. For 2006 er budskapet til sykehusene klart: Sett bremsene på og hold budsjettene, sier Sandal, som likevel lover et godt og forsvarlig tilbud til pasientene på Vestlandet. I Helse Øst er veksten i pasientbehandlingen størst for psykisk syke, slik pålegget var fra departementet.