- Poenget er ikke å innskrenke ytringsfriheten, men å gi den en retning slik at svake grupper ikke føler seg krenket og hånet. Lar vi være, vil motsetningene i det norske samfunnet øke framover, sier Abid Q. Raja til Dagsavisen.

Han oppfatter Muhammed-karikaturene, som ble trykket i Jyllands-Posten 30. september i fjor og i det norske, kristne Magazinet nylig, som en ren krenkelse av muslimer og deres tro.

- Jeg vil ha en ny blasfemibestemmelse som setter grenser for hva slags krenkende ytringer som skal være tillatt å rette mot samfunnets minoriteter, sier Raja.

Professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo er skeptisk, men mener det er på høy tid å diskutere synet på blasfemi. Loven forbyr allerede i dag trusler og hån mot mennesker på bakgrunn av deres hudfarge, nasjonalitet, livssyn eller seksuelle legning. Ifølge Smith er det viktig at en eventuell skjerping av loven kommer menneskene og ikke religionen til gode:

- Poenget er å verne menneskene mot krenkelser. Gud får klare seg selv, sier Smith til Dagsavisen.