- 850 000 nordmenn er ikke på jobb i dag. Det er min utfordring - at en tredjedel av arbeidsstyrken ikke er på jobb en tilfeldig valgt dag i februar.Ordene kommer fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han sitter på tall som viser at cirka 700 000 av disse får en eller annen stønad av det offentlige. Hvordan den offentlige hjelpen i form av både tiltak og stønad bedre kan tilpasses den enkelte bruker, er utgangspunktet for arbeidet med en helt ny velferdspolitikk. - En del av disse menneskene, cirka 100 000, er syke og skal heller ikke være på jobb i dag, og veldig mange er helt uføre. De kan være tungt funksjonshemmede eller ha en helsetilstand som gjør at de ikke skal jobbe. De skal ikke herses med. De skal få lov å leve et verdig liv utenfor arbeidslivet, fortsetter Hanssen.

Flere i arbeid.

- Men jeg skulle gjerne ha sett at veldig mange av de 850 000 var på jobb. Spørsmålet er om vi kan legge velferdsordningene bedre til rette for dem, slik at de kan jobbe.Denne uken har han, resten av den politiske ledelsen, samt alle fagsjefene i departementet dratt til skogs for å starte utmeislingen av en ny politikk. Etter to dagers idédugnad og diskusjon på Krokskogen, velger Hanssen å lufte ideene sine offentlig. Han vet det er dristig. Forslagene han kommer med vil vekke debatt, og han er ikke rede til å trekke noen konkrete konklusjoner.Innen oktober må han imidlertid ha valgt virkemidler. Da skal han legge frem en stortingsmelding om hvordan de fremtidige arbeids- og velferdskontorene skal møte brukerne.

Gigantisk reform.

- Bare det at brukerne får ett felles kontor å forholde seg til, vil gjøre slutt på "kasteballproblematikken". Det er en gigantisk reform, sier han om NAV-reformen (se grafikk). Den betyr at de statlige etatene, Aetat og trygdeetaten, skal slås sammen med sosialkontorene i alle landets kommuner. Innen 1. januar 2010 skal jobben være gjort. - Vår analyse er at når brukerne i dag av en eller annen grunn oppsøker noen av disse kontorene, møter de en holdning som er virkemiddelorientert. Ryggmarksrefleksen går ut på å stille spørsmålet: "Hva slags ordning passer for deg - attføring, tidsbegrenset uførestønad, dagpenger, uføretrygd, sosialhjelp eller rehabiliteringspenger." Visjonen for det arbeidet vi gjør nå, er at vi skal forsøke å få forvaltningen mer fokusert på hva slags tiltak som passer for den enkelte i hans eller hennes kamp for å komme tilbake i arbeidslivet. Virkemidlene må tilpasses brukeren i stedet for at brukeren skal tilpasse seg virkemiddelet, sier han.

Koster penger.

Han legger ikke skjul på at dette er en reform som vil koste penger. Behovet for bedre kompetanse på de nye NAV-kontorene, blir også stort. Men han tror det er mye å tjene på reformen på lang sikt.- Hvis 1000 mennesker jobber i fem år, i stedet for å leve på trygd de samme fem årene, blir resultatet en milliard kroner i pluss for samfunnet, sier han og viser til innspart stønad og samfunnsmessig gevinst av utført arbeid.