- Vi forventer at dette kommer i den nye markedsføringsloven, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Loven er under revidering, og foreløpige signaler til ombudet tyder på at det åpnes for å gi en tøffere og mer direkte reaksjon overfor leverandører av spam.Årlig får Forbrukerombudet inn mellom 400 og 500 spam-saker. Mellom 70 og 80 prosent av sakene forfølges, men så langt har bare én sak endt med bøtelegging - sogar en betinget bot. Det var i 2004.- Det viser at dagens sanksjoner ikke er gode nok, sier Thon.

Lang omvei.

I dag må Forbrukerombudet gå en lang omvei for å kunne reagere overfor "spammerne". Første skritt er et brev til spam-leverandørene, der det gjøres oppmerksom på at de bryter loven. "Spammerne" får beskjed om å svare bekreftende på at de vil slutte å sende ut e-poster, og kommer den innrømmelsen, er saken ute av verden. Der stanser de fleste sakene.Hvis bekreftelsen om å oppføre seg ordentlig uteblir, kan ombudet fatte et forbudsvedtak. Dette er en betinget bot, som kan ligge på mellom 300 000 og 400 000 kroner. Først neste gang spam-leverandøren bryter loven, blir boten gjort ubetinget.

Utdatert lov.

- Markedsføringsloven er laget for en annen tidsalder, og er først og fremst myntet på det trykte ord. Loven er ikke oppdatert etter at folk begynte å ta i bruk Internett i stor skala. Alt går fortere nå, og situasjonen er mindre oversiktlig. Idet noen har sendt ut spam til 350 000 mottagere, er skaden skjedd, sier Thon. Arbeidet med å revidere markedsføringsloven er nylig påbegynt, og et lovforslag vil først bli fremmet for Stortinget neste år.

Samarbeid.

Denne uken ble "Forum mot nettsvindel" stiftet (omtalt i Aftenposten i går), et bredt samarbeid mot den elektroniske forbrukerkriminaliteten. Over 30 institusjoner er med i nettverket, både politi og påtalemyndighet, næringsliv, fagforeninger og offentlige tilsynsorgan. Kampen mot søppel-e-post tas også her, og forumet har allerede satt ned en arbeidsgruppe med fokus nettopp på spam.