- Pårørende kan klage og flytte sine eldre fra ett sykehjem til et annet dersom tilbudet ikke er bra nok. Syke eldre uten aktive pårørende sitter i realiteten igjen uten store muligheter til å påvirke sin egen situasjon, sier postdoktor Kari H. Eika, ved Universitetet i Oslo.Hun har nettopp disputert for sin helt spesielle doktorgrad i økonomi, om noe så sjeldent som eldreomsorg. Her går hun mot et av økonomiens fremste mantra, nemlig at kvaliteten vil bedres av konsumentens eller brukerens rett til å velge den beste tjenesten, eller å velge bort den dårlige. Nemlig fritt brukervalg.

Ekstra klasseskille.

- Jeg er ikke imot brukervalg, men min studie viser at det ikke kan sikre kvaliteten i eldreomsorgen. Realiteten er at de fleste pasientene på sykehjem i dag er for dårlige til å benytte seg av sin valgfrihet, for ikke å si sin mulighet til å klage dersom tilbudet ikke er godt nok, sier Eika. Hun viser til at 75-80 prosent av alle som er innlagt på sykehjem er demente.- De øvrige er der for en god grunn, de også. Dette er som regel svært syke mennesker, sier Eika.Hun mener at det oppstår et ekstra klasseskille mellom eldre med pårørende og eldre uten pårørende eller uten aktive pårørende. En tredjedel av eldre i 80-årene og halvparten av de eldre over 90 har ikke barn i nærheten. - Det er ikke de som er friske nok til å be om hjelp, som er utfordringen, det er de som er virkelig hjelpeløse og syke, sier Eika.

Blir verre.

Eika påpeker at aktive pårørende kan ta i bruk fritt sykehjemsvalg og flytte på sine kjære, dersom tilbudet er for dårlig. - Det gjør også at det blir færre aktive pårørende på de "dårlige" sykehjemmene, som igjen kan føre til enda dårligere kvalitet på disse, sier Eika.Brukervalg kan derfor ikke bidra til et sterkt kvalitetspress, spesielt ikke i forhold til sykehjem som fungerer dårlig. Eika etterlyser en debatt rundt dagens tilsynsordninger, og et tilsyn som i større grad går inn i sykehjemmene og direkte observerer den omsorg som blir gitt.- Vi mangler gode vaktbikkjer for denne pasientgruppen. Tilsyn med pleietilbudene til syke eldre er først og fremst et offentlig ansvar. Pårørende kan ikke sørge for at syke eldre får god pleie, og et verdig liv i en kritisk sykdomsperiode. Det er å kreve for mye, sier Eika.

Mørketall.

Pasientombudet i Oslo, Petter Holm, mener det er grunn til å tro at antallet klager de får, er adskillig lavere enn realiteten skulle tilsi. - Vi har en helt klar mistanke om at vi kunne fått flere klager dersom de eldre hadde vært i bedre stand til å klage på de tjenestene de mottar, sier pasientombud Petter Holm i Oslo.Kari H. Eika viser i sin avhandling at det faktisk ikke er noen pasienter på sykehjem som selv klager eller henvender seg til pasientombudet i Oslo. I perioden januar 2004 til perioden juni 2005 var det 30 klager på pleie av eldre i sykehjem, samtlige fra pårørende eller venner av pasienten.

Livets siste fase.

Holm tror også mange pårørende kvier seg for å klage.- Pasienter på sykehjem mottar ofte hjelp og pleie i livets siste fase. Da er det vanskelig å klage på dem som pleier deg i denne sårbare situasjonen. Det er nesten som om man må være takknemlig uansett, sier Holm.Han mener at de som jobber i sykehjem, selv bør gjøre pasientene oppmerksomme på muligheten de har til å klage.- Klager trenger ikke kun å være negative for sykehjemmet. Ved å oppmuntre pasienter til å bruke sine rettigheter til å si i fra dersom noe ikke er bra nok, kan man noe ganger få tilbakemeldinger som man selv ikke har tenkt på, sier Holm.

Strevde ett år for å få mor til nytt sykehjem

Ett år tok det før Oddvar og Dag Kemp klarte å flytte moren sin til et annet sykehjem. - Da var hun bare skinn og bein, sier Kemp.Solveig Kemp (77) har parkinson, men har alltid vært aktiv og klart seg selv, tross sykdommen. Men da hun brakk lårhalsen, måtte hun på sykehjem.- Hun ble plassert på et sykehjem med fire på rommet og uten noen form for aktivisering. Det var ren oppbevaring, og hadde ikke jeg og broren min startet arbeidet med å få flyttet henne, vet jeg ikke hvordan det hadde gått med henne, sier Oddvar Kemp.Han tør ikke tenke på hvordan det hadde gått med moren om ikke hun hadde hatt pårørende som tok tak i situasjonen.- Kona mi jobber med hjemmehjelpstjenester og kjenner systemet. Derfor visste vi hva vi skulle gjøre da vi ikke var fornøyd med tilbudet på det forrige stedet. Eldre uten aktive pårørende har ingen mulighet til å klare det samme, sier Kemp.I dag bor Solveig Kemp på Ensjøtunet bo- og servicessenter. Det er tydelig at hun trives.- Hun blomstret opp med det samme hun kom hit og startet å spise igjen. De ansatte her er utrolig dyktige, og de har tid og viser omtanke for alle pasientene. Det er selvfølgelig trist å se mamma slik i forhold til hvordan hun var, men her får hun i alle fall den pleien hun trenger, sier Kemp.Ensjøtunet har eget brukerråd som gir tilbakemeldinger til de ansatte. Brukerrådet tar også kontakt med de eldre som ikke har pårørende selv.- Vi vil gjerne bli målt, og da er det utrolig viktig for oss å få slike tilbakemeldinger, forteller avdelingssykepleier Else-Johanne Østereng.- Vi jobber kontinuerlig med kvalitet og holdningsskapende arbeid. Det er nok en av grunnene til at vi som jobber her trives og har et sykefravær på bare to prosent, sier hun.