Reformen skulle bedre tilbudet til rusmisbrukere. Mot slutten av 1990-tallet økte dødsfallene blant tunge rusmiddelavhengige dramatisk. Flere rapporter avdekket at rusmiddelavhengiges helsetilstand var svært dårlig, og at rusmiddelavhengige ikke fikk nødvendig helsehjelp.

Statlig ansvar.

Svaret fra myndighetene kom i form av rusreform 1 og 2. Ansvaret for behandling for rusmiddelmisbruk ble overført fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004. Behandlingen ble en del av spesialisthelsetjenesten. Rusmiddelavhengige fikk fulle pasientrettigheter, det vil si rett til å få vurdert behandlingsbehovet innen 30 dager etter at henvisning er mottatt, og til å velge behandlingssted. - Så langt har Helse- og omsorgsdepartementet ikke evnet å gi denne reformen faglig innhold. Nå er det kun en reform på papiret. Vi etterlyser et faglig innhold som sikrer at rusmisbrukere får et tilfredstillende tilbud. Det får de i liten grad i dag, sier president Torunn Janbu i en Norske lægeforening.

Dystre fakta.

Hvert år setter Legeforeningen søkelyset på et felt inne Helse-Norge med en statusrapport. I år er det rusomsorgen som har vært under legenes kritiske lupe. I rapporten "På helsa løs" kommer det blant annet frem at:* Mellom 11 000 og 15 000 mennesker er aktive sprøytebrukere. * Det er anslått at 1500-3000 unge i alderen 15-25 år er i risikosonen for å utvikle kronisk og invalidiserende rusmiddelbruk.* Mange rusmiddelavhengige får ikke tilbud om den behandling de trenger. * Det er store geografiske variasjoner i behandlingstilbud og innhold i behandlingen. Det er uakseptabelt at rusmiddelavhengige systematisk havner bakerst i helsekøen.* Det må en gjennomgripende holdningsendring til for å sikre rusmiddelavhengige samme rett til behandling som andre pasienter.

Vil fjerne egenandeler.

- Vi etterspør nå en faglig kvalitetsreform for rusfeltet som sikrer flere fagfolk, mer kompetanse og økt faglighet i tjenesten. Det faglige nivået i rusbehandlingen må heves og kvalitetssikres. Bare halvparten av opprettede legestillinger er besatt, og mange helseinstitusjoner har ikke opprettet stillinger for leger, sier Janbu.Legeforeningen erkjenner også at leger trenger mer kompetanse for å gi rusmisbrukere et bedre tilbud.Helt konkret foreslår Legeforeningen en lang liste med tiltak som må til for å bedre tilbudet til rusmiddelavhengige. Et av tiltakene er en egen opptrappingsplan for å rekruttere leger og annet helsepersonell.

Egenandeler.

- Ruspasienter er ikke som andre pasienter. De har ofte problemer med å holde orden på timeavtaler, mange uteblir fra behandling, og deres økonomiske situasjon er ofte dårlig eller ustabil. Dette kan hindre dem fra å søke helsehjelp, sier Janbu. Erfaring viser at mange ikke har råd til å betale egenandeler, og lar være å oppsøke lege på nytt fordi de ikke har gjort opp for seg. - Vi tror bortfall av egenandeler hos fastlege vil være et viktig virkemiddel for å øke tilgjengeligheten til helsehjelp for rusmisbrukere, sier Janbu.