- Vi må prøve løsninger som ikke har vært prøvd før, sier Kr.F.-leder Dagfinn Høybråten. Han konstaterer at arbeid er alfa og omega for integrering, men at ledigheten er langt høyere blant innvandrere enn befolkningen generelt. Denne uken legger Kristelig Folkeparti frem et radikalt lovforslag for Stortinget: Bedrifter skal gjennom lokale IA-avtaler (inkluderende arbeidsliv) forplikte seg til å ta inn kvalifiserte jobbsøkere med minoritetsbakgrunn til opplæring. Gulroten er et statlig tilskudd tilsvarende inntil en årslønn. Høybråten sammenligner det med tilskudd for å få uføretrygdede og sykmeldte tilbake i arbeidslivet.- Sykefraværet begynte ikke å bikke i riktig retning før vi fikk et engasjement på den enkelte arbeidsplass, sier Høybråten. Han avviser at partiet vil særbehandle innvandrere, men ser lønnstilskudd som et virkemiddel for å flere med innvandrerbakgrunn integrert i arbeidslivet.

Gjør porten vid.

Lønnstilskudd kan bli ett av flere grep for å flere innenfor portene i arbeidslivet. Regjeringspartienes folkevalgte i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komitéleder Karin Andersen (sv) og Eva Kristin Hansen (a), er begge positive til forslaget, men med det forbehold at tiltaket må favne flere som sliter med å få seg jobb, som funksjonshemmede og ungdom. Ap. og SV mener det er naturlig å se forslaget i sammenheng med den nye stortingsmeldingen om "Arbeid, velferd og inkludering" som Regjeringen legger frem til høsten.- Regjeringen skal gå gjennom alle virkemidler og fjerne regelverk som begrenser tilgang til de ulike tiltak. Minoriteter er ingen ensartet gruppe - noen er høyt utdannet, andre trenger arbeidstrening - men høy arbeidsledighet rammer uansett, sier Karin Andersen.Fremskrittspartiet mener forslaget kan føre til særbehandling.- Hva vil kollegene si til dem som har "kjøpt seg plass"? Dialog og bevisstgjøring kan overbevise bedrifter om at de ikke løper stor risiko ved å ansette folk med innvandrerbakgrunn, sier Kari Kjønaas Kjos (fr.p.) i arbeids- og sosialkomiteen. Partikollega i samme komité, Robert Eriksson, frykter at særordninger vil kunne lage klienter av innvandere. Han har ingen tro på at minoriteter blir utsatt for ubevisst eller bevisst diskriminering i arbeidslivet. I motsatt fall vil han ha det dokumentert.