Vi liker å betrakte Norge som et foregangsland i vern av natur. Sammenlignet med vårt naboland Sverige er vi i ferd med å bli en miljøsinke. Det viser tall Aftenposten har hentet inn fra begge land. Ulikheten mellom de to lands natursatsinger er mildt sagt skrikende.* Mens Sverige bruker 212 mill. kroner årlig på stell av vernede områder, bruker Norge 18 mill.* Her i landet satses knappe 5,4 mill. på tiltaksplaner for truede arter. Over Kjølen bruker de 85 mill.* Også i kalking av vassdrag ligger Norge langt bak. Svenskene bruker det dobbelte på kalking.

To ulike verdener.

Direktør i den norske artsdatabanken, Ivar Myklebust, rister på hodet over situasjonen. - Sverige og Norge er to ulike verdener på dette området. Når det gjelder registrering av arter, er situasjonen ille. Vår kunnskap er gått ut på dato og har begrenset verdi. Vi baserer oss på kunnskap fra artsfunn som er hundre år gamle. Fagfolk er i ferd med å dø ut, sier Myklebust.Han sier at de får invitasjoner fra Sverige om å delta i samarbeid om registreringer av truede arter, men må si nei. - Dette er jo en unik mulighet, men vi har jo ikke penger å putte i potten. FN har en målsetning om å redusere tapet av biologisk mangfold innen 2010. Vi kan ikke følge opp, sier Myklebust.

Bekymringsfullt.

Sjefen for Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie, mener situasjonen er bekymringsfull. - Forskjellene i satsing er velkjent for oss. Andre land har merket seg dette, og det er vanskelig for oss å forklare dette internasjonalt, sier Sollie.Hun viser til at Norge på kort tid har doblet det vernede arealet, men at det knapt finnes penger til å ta vare på det. - 500 områder mangler forvaltningsplan. Svenskene har ressurser til å ta vare på områdene etter at de er fredet. Hos oss kan de fredede områdene bli ødelagt. Etterslepet er stort, sier Sollie. - Hårreisende, sier generalsekretær Rasmus Hansson i Verdens naturfond når Aftenposten presenterer tallene for ham. - Dette dokumenterer at svenskene er i en helt annen divisjon innen naturvern. For tre år siden ble dette også påpekt av OECD - at vi sier mye og gjøre lite. Norge følger ikke opp prat med innsats, sier Hansson.

Tidoblet på ti år.

Sjef for naturressursavdelingen ved det svenske Naturvårdsverket, Björn Risinger, sier at bevilgningene har økt kraftig de siste årene. - Utviklingen på dette feltet i Sverige har vært dramatisk. Satsingen er tidoblet i løpet av ti år. Vi har faktisk snudd utviklingen for enkelte truede arter, sier Risinger.Totalt bruker svenskene to milliarder årlig på tiltak for biologisk mangfold. Halvparten går til opprettelse av verneområder og nasjonalparker. Men de satser ti ganger så mye som Norge på vedlikehold av de vernede områdene.- Det er satt konkrete miljømål, og det er vilje til politisk satsing. Sosialdemokratene er avhengig av støtte fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Dette har nok betydning, innrømmer Risinger.

Kan ikke love mer

Miljøvernminister Helen Bjørnøy innrømmer at den norske satsingen på naturvern ikke er god nok. - Vi har sakket akterut, sier hun når hun blir konfrontert med Aftenpostens tall. - Jeg tror vi har mye å ta igjen. For meg bekrefter dette at forrige regjerings satsing ikke var god nok.- Kan du gi noe løfter om ekstra innsats på dette området under denne regjeringen?- Dette bekrefter at vi trenger en økonomisk satsing på naturen.- Hvor mye vil du satse?- Vi er midt i arbeidet med budsjettet, og jeg kan ikke si noe konkret. Men jeg ser behovet for mer penger til arbeidet med vern av naturen, sier Bjørnøy.