Radmager og iført en blå Ringnes arbeidsjakke returnerte Nadeem Dar i dag til Norge.
Den tidligere majoren i den pakistanske hæren ble tvangssendt ut av Norge i september i fjor.
Samtidig gikk kona Shahida og deres fire mindreårige barn i kirkeasyl i Nesodden kirke.
Familiens asylsøknad ble avvist i UDI (Utlendingsdirektoratet) og UNE (Utlendingsnemnda). FNs torturkomité har kritisert norske myndigheters behandling av den pakistanske familien.
I skjul
- Da jeg tok over saken, krevde jeg at UNE måtte undersøke saken ordentlig. Det hadde ikke UNE gjort før de fattet vedtak om utkastelse. Nemnda trodde ikke på familiens forklaring, sier familiens advokat Cecilie Schjatvet.
Nadeem Dar profilerte seg i militæret mot fundamentalisme, men ble kastet ut av hæren på grunn av sin ahmadiyya-tilhørighet. Familiens frykt for blasfemiforfølgelse ble ikke trodd.
- Dar la frem dokumentasjon som norske myndigheter mente han hadde kjøpt, siden de har erfaring med at det er mulig i det korrupte Pakistan, sier advokaten.
Fredag fikk Schjatvet vite at UNE har slått kontra og gitt Nadeem Dar oppholdstillatelse. Etter et halvt år i skjul og frykt i Pakistan ble han lørdag gjenforent med familien på Nesodden, og kan søke familiegjenforening.
Advokaten vil kjempe for å gi Dar og hans familie oppreisning gjennom ankebehandlingen i lagmannsretten. Hun vil på vegne av familien reise erstatningskrav mot staten. Da familien prøvde saken for Oslo tingrett i fjor høst, fikk utlendingsforvaltningen fullt medhold.
- Vi ser det som en fornærmelse at Nadeem Dar ikke er innvilget asyl. Denne familien har fått sine rettigheter overkjørt, sier Schjatvet.
Nye opplysninger
Utlendingsnemnda (UNE) omgjør sjelden sine egne vedtak.
- Omgjøringsbeslutningen i denne saken er tatt på grunnlag av at klager er kommet med nye opplysninger og omstendigheter etter at UNE fattet sitt endelige vedtak, sier nemndleder Bjørn Vagle.
Han presiserer dessuten at UNE fikk fremlagt et dokument som viser at det på tampen av 2005 ble innledet etterforskning mot Nadeem Dar i Pakistan - etter at han var blitt sendt ut av Norge.
- Verifisering på et tidligere tidspunkt ville ikke avdekket noe, fordi det ikke eksisterte noen. Det er viktig å ta med at vi har taushetsplikt, som vi uuttrykkelig har bedt klagers advokat om fritak fra. Men det er ikke etterkommet. Nemnda ønsker full åpenhet om denne saken, så fremt klager tillater oss det, sier Vagle.
- UNE blir kritisert for ikke å innvilge asyl?
- Nemnda finner at det er så liten risiko for urettmessig straffeforfølgelse at klager ikke tilfredsstiller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning. Men vi har funnet grunn til å omgjøre vedtaket fordi det ikke kan utlukkes at han kan bli utsatt for noe, sier Vagle.
