I nesten 100 år har vi visst lite eller ingenting om "Buddha-bøtten" - trebøtten som ble begravd sammen med Osbergskipet høsten 834. Navnet har bøtten etter hankens festebeslag, to merkelig emaljerte figurer som sitter med korslagte ben, hakekors på brystet og med tydelig asiatiske ansiktstrekk. "Det er jo en Buddha!" ropte utgravningsansvarlig, svensken Gabriel Gustafson, begeistret ut da bøtten kom for dagen i 1904.

Røvet gods.

Men stammer Norges eldste bøtte virkelig fra Asia - bare for å ende opp i vårt kostligste vikingskip? Nå snur førsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo oppned på vante oppfatninger av bøtten i en ny avhandling som snart skal avsluttes. En avhandling som kaster lys over barbariske ritualer i en svært fjern fortid i hjertet av Europa. Ritualer så blodige at selv Julius Caesar omtalte dem med forakt etter sitt felttog i Gallia (Frankrike) - før han gjorde slutt på dem.- Enhver tilknytning til Buddha og Asia kan totalt avvises, forteller Berczelly. - For bøttens figurornamentikk har keltisk opphav. Allerede 500-600 år før Kristus var det keltisk tradisjon å fremstille både guder og mennesker slik vi ser på bøtten fra Osebergskipet. Bøtten er trolig laget i sen-keltisk tradisjon kristen tid i England/Wales eller Irland på 600-700-tallet, og så røvet der av vikingene.

Drept og tørket.

I sin avhandling peker Berczelly på en nifs tradisjon blant kelterne som figurmotivene på bøtten kan ha sin opprinnelse i:- Kelterne hadde en vag forestilling om gud og guddommelighet. De dyrket i første rekke mystiske krefter i en naturreligion der hjorteguden Kernunnos var sentral, og der menneskeofringer inngikk. Unge, aristokratiske menn ble ofret for å være budbringere til gudene og fremsi bønner på vegne av de levende. Etter henrettelsen ble likene utstilt til almen beskuelse, plassert sittende og med ryggen støttet til en stake på en plattform slik at de tørket ut. De døde ble selv gjenstand for heltedyrkelse. Levningene ble så begravd i en nærmest kubisk kiste. Fem-seks utgravninger i Sør-Tyskland, Sveits og Nordvest-Frankrike viser tydelig slike keltiske menneskeofringer. De henrettede sitter og har bena i kors - akkurat som figurene på "Buddha-bøtten".