I fremtidens skole skal digital kunnskap være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge læreplanen i skolereformen Kunnskapsløftet. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

Mange deler.

260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav. - Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC'ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd. - Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.

Klasseskille.

De digitale skillene mellom kommunene er store. Noen steder har elevene én maskin hver, mens i andre kommuner deler over ti elever på samme maskin. Samtidig er det store forskjeller innad i kommunene. Mens noen skoler er tilgodesett med mange PC'er, kan naboskolen være i den digitale steinalderen. Rundt 10 000 elever mangler også internettilgang, i andre tilfeller er linjene svært trege. Mens privilegerte elever kan få lynkjapt Internett rett inn i stuen hjemme, må et stort antall skoler klare seg med langt tregere hastigheter. - Elevene på disse skolene blir hindret i å utvikle den digitale kompetansen, mener ITU-lederen.

Følges tett.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.- Jeg har respekt for at det er store budsjetthull å fylle, men kommunene har fått bedre økonomi til å løse dette, sier Djupedal.Ser han ikke en forbedring, kan det bli aktuelt å innføre rigide krav på antall elever pr. datamaskin.- Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.