Operasjon Pendulum, august 2002. Operasjon Enea, mai 2004. Store profilerte barnepornoaksjoner, hvor politiet beslagla enorme mengder ulovlige bilder. År senere er det fortsatt flere politidistrikter som ikke en gang har gått igjennom de beslaglagte bildene.Senest torsdag ble en mann pågrepet i Oslo, for befatning med barnepornografi. Bildematerialet på verdensbasis er enormt, i Interpols database ligger en halv million bilder, bilder som i realiteten er dokumentasjon på overgrep. Bare 414 av barna som er avbildet, er identifisert.Nå kaller justisministeren politidirektør Ingelin Killengreen og leder for Kripos inn til et møte. Regjeringen vil ha fortgang i identifiseringsarbeidet.- Vi får tilbakemeldinger om at beslaglagte barnepornobilder blir liggende altfor lenge før ofrene identifiseres, sier Astri Aas-Hansen, politisk rådgiver hos justisministeren.Hun viser til at identifiseringsarbeidet går raskere både i Danmark og Sverige.

Et puslespill.

- Vi vil gå i dialog og se hvordan dette arbeidet best skal organiseres. Vi kan velge å styrke én spesialenhet som skal ha som oppgave å forebygge internettrelaterte overgrep, eller styrke kompetansen i landets 27 politidistrikter, sier Aas-Hansen.Identifiseringsarbeidet er puslespillarbeid. En mann som er anonym på ett bilde som viser overgrep mot barn, kan være gjenkjennelig på et mer uskyldig bilde. Løsningen kan ligge i å koble de to bildene sammen. - Vil det ikke være en fordel å samle ekspertisen, for å få oversikten over alle bitene?- Det kommer an på hvordan materialet behandles i distriktene, sier Aas-Hansen.

Overgrep "live".

Hun understreker at barnepornobildene er resultatet av en alvorlig forbrytelse, en forbrytelse som ikke nødvendigvis er avsluttet. Politiet har funnet serier med barn, hvor du ser at barna etterhvert blir større. En kan også bestille bilder, og noen tilbyr kikkerne å se film mens overgrepene pågår.- Barna må identifiseres. Både for å forhindre nye overgrep, og for å gi barna den hjelpen de trenger, sier Aas-Hansen.Hun sier arbeidet prioriteres høyt fra Regjeringens side, og at statsministeren selv har vært i kontakt med justisministeren for å få fortgang i arbeidet.- Bare gode intensjoner, eller følger det penger med satsingen?- Dette er ikke bare et organisatorisk grep, vi vil intensivere politiets arbeid på feltet, sier Aas-Hansen.Justisministeren vil også foreslå å styrke opplæringen av politiet på feltet internettrelaterte overgrep.

Ingen oversikt.

Politiet innrømmer at identifiseringsarbeidet ikke er tilstrekkelig prioritert. - Vi mener mye internasjonalt, men klarer ikke å ha kontroll i eget land. Det er flaut, sier politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos. Aftenposten har i flere dager forsøkt å få oversikt over hvor mange norske barn som er identifisert som ofre etter de store barneporno-aksjonene. Det har ikke vært mulig. - Jeg vil kalle det et nederlag for norsk politi. Vi har ingen oversikt over hvor mange som er identifisert her til lands. Vi har ingen database hvor opplysningene er samlet, politidistriktene rapporterer ikke inn til oss, sier Stamnes.Leder for avsnittet for seksualisert vold i Kripos, Harald Skjønsfjell, bekrefter at det er ytterst få barn som er identifisert.- Vi jobber med sakene, og har hovedfokus på å avsløre overgrep. Men vi har begrensede ressurser, og materialet er enormt. På én PC kan det ligge flere hundre tusen bilder, sier Skjønnsfjell.Han sier det eridentifisert norske barn etter de store aksjonene, men kjenner ikke antallet.