1,1 millioner biler, busser og lastebiler har nå ID-brikke for betaling i landets 25 helautomatiske bomveianlegg.Helt fra det såkalte AutoPASS-systemet ble lansert, har salgsargumentet vært: Én bil, én brikke, én avtale, én faktura. Sjefingeniør Jacob Trondsen i Vegdirektoratet mener dette systemet med fordel kan utvikles. Nylig fikk direktoratet til og med en henvendelse fra eierne av en privat bomvei i Gudbrandsdalen.- Teknisk kan private bomveier knyttes til betalingssystemet. Vi tenker oss betalingssystemet i parkeringsanlegg, på bensinstasjonene, til adgangskontroll med bil og eksempelvis til betaling av hamburgere i drive in-sluser hos McDonalds. Mulighetene er mange, sier Trondsen.Dermed kan bilistenes spor følges overalt - nesten fra time til time. Sjåføren som på E6 tar en ureglementert avstikker til elskerinnen - eller et søskenbarn på Gjøvik - kan heller ikke gjøre det ubemerket. For på europaveien mellom Gardermoen og Lillehammer skal av- og påkjøring registreres som del av betalingssystemet.

Sporingsfritt alternativ.

Personvernnemnda har i et ferskt vedtak pålagt bompengeselskapene å tilby kundene et sporingsfritt alternativ til spesifisert regning. Kunder som reserverer seg, får passeringen slettet i datasystemet senest etter 72 timer i helgene og på timen på hverdagene. Men dermed fraskriver de seg muligheten til å sjekke regningen med angitt sted, tidspunkt og dato for passering.Vegdirektoratet tror ikke mange vil velge det sporingsfrie alternativet, fordi ikke minst firmaer vil ha mulighet til å sjekke regningen.

- Svekker personvernet.

Direktøren i Datatilsynet, Georg Apenes, er ikke beroliget av det han hører. Selv om tilsynet vinner noen slag, føler han tvert i mot at de er i ferd med å tape kampen mot overvåkingssamfunnet.- Den ønskepakken teknologene i Vegdirektoratet presenterer, inneholder et svekket personvern. Dessverre er dette et godt produkt utviklet av norske eksperter og som man har håp om å eksportere til mange land. Jeg ser fristelsen til å utnytte systemet. Det ser ikke ut til å bekymre veimyndighetene at så mye informasjon sammenstilles, men det burde oppta politikerne.

Smutthull.

Folk flest ser nytteverdien og ikke farene når de selv har rent mel i posen. Der mener Apenes det store, tause flertallet tar feil. Fristelsen vil hele tiden være der til å bruke personinformasjon et annet sted enn det som var forutsetningen. Ingen kan heller med sikkerhet si hvilken styringsform selv uskyldige Norge vil ha i fremtiden.- Forbryterbandene finner alltid smutthull. Det er alle de andre som blir utsatt for kontinuerlig overvåking. Erfaring med elektroniske spor i en generasjon viser hvor mange bevisste og ubevisste feil som kan oppstå og som kan ramme enkeltmennesker, sier Apenes.