Ville bruke soldater i Alta-aksjon

Regjeringen ville bruke 200 vernepliktige soldater i en gigantisk politiaksjon mot Alta-demonstranter i 1979, men statsminister Odvar Nordli stanset aksjonen i tolvte time.

Soldatene skulle brukes til vakthold, sanitet og transport, og ikke settes inn direkte mot demonstrantene. Dette går fram av boken "Alta - kraftkampen som utfordret statens makt" av NTB-journalist Lars Martin Hjorthol.

- Jeg ble overrasket over at Forsvaret skulle trekkes inn i så stort omfang og at aksjonen allerede var i gang da den ble stanset. Hadde dette gått som planlagt, kunne det provosert frem mye hardere konfrontasjoner i Alta-kampen. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener det hadde vært umulig å holde de militante blant samene i sjakk, sier Hjorthol.

Norske styresmakter kunne ikke se på at en gruppe sivilt ulydige demonstranter satte et lovlig fattet stortingsvedtak til side. Den første politiaksjonen i september 1979 mot lenkegjengen som blokkerte anleggsveien til kraftverket i Alta var mislykket. Derfor ble det planlagt en mye større politiaksjon der Forsvaret skulle trekkes inn.

Forsvaret bistår

I et operasjonsdirektiv fra Forsvarets overkommando 9. oktober 1979 står det at politiet skal sette inn 500 mann, mens Forsvaret skal bistå med lufttransport, transport i Alta-området, vernepliktige soldater for sikring og vakthold, sanitet, samband og forpleining. Forsvaret skal også stille med 16 lastebiler, to militærbusser, åtte jeeper, militærpolitibil, ambulanse og to helikoptre.

Aksjonen skulle starte onsdag 17. oktober. Mandag 15. oktober ombestemte Odvar Nordli seg og stanset anleggsarbeidet midlertidig. Offisielt var det juridiske uklarheter om NVEs rett til å sette i gang anleggsarbeidet uten samtykke fra reineierne.

- I mellomtiden hadde det også vært en sultestreik med samer i lavvo foran Stortinget, med enorm symbolsk kraft. At Alta-utbyggingen hadde med samenes rettigheter å gjøre kom fullstendig overrumplende på arbeiderpartiregjeringen, sier Hjorthol.

Det ble en omfattende politiaksjon mot lenkegjengen i Alta over ett år senere, 14. januar 1981. Den var uten Forsvarets medvirkning.

Alta-kampen satte sitt sterke preg på norsk samfunnsdebatt i årene 1978-1982. Samene og naturvernerne tapte kampen mot kraftutbygging etter å ha oppnådd noen utsettelser, men vant en varig seier gjennom opprettelsen av Sametinget og Finnmarksloven som ga lokalbefolkningen retten til land og vann.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Flere bilder

Masi, Finnmark, august 1970. Demonstrasjoner mot foreslått neddemming av området i de første utbyggingsplaner for Alta-Kautokeino-vassdraget. FOTO: Vidar Knai / SCANPIX

Alta-demonstrasjonen i Stilla, Finnmark, 5. oktober 1981. Politiet fjerner demonstranter fra anleggsområdet. FOTO: Ivar Steen-Johnsen / SCANPIX

Siste nytt