Det viser en undersøkelse gjennomført av professor Bente Puntervold Bø ved Høgskolen i Oslo. Hun har analysert 200 søknader om plass på barnevernsinstitusjon i Oslo kommune. Halvparten gjaldt norske ungdommer, resten gjaldt unge med innvandrerbakgrunn.Forskjellene er påfallende:* Vold i hjemmet oppgis som begrunnelse i 46 prosent av innvandrernes saker, men bare i 12 prosent av søknadene som gjelder dem med norsk bakgrunn.- I disse minoritetsfamiliene brukes volden som disiplinering når det oppstår generasjonskonflikter, opplyser Puntervold Bø.* Rus i hjemmet nevnes i 5 prosent av minoritetsungdommenes søknader, men i 34 prosent av de etnisk norske ungdommenes saksmapper.- Rus er ytterst sjelden et problem hjemme hos minoritetsungdom, sier forskeren.

Overrepresentert.

Puntervold Bø understreker at de aller færreste barn i Norge mottar noen form for bistand fra barnevernet. Men da hun gjennomførte undersøkelsen i Oslo kommunes barnevernsinstitusjoner, hadde 40 prosent av beboerne minoritetsbakgrunn. Det er mye, men ingen dramatisk overrepresentasjon: I hovedstaden utgjorde samtidig ikke-vestlige innvandrere omkring 30 prosent av befolkningen.Ikke-vestlige ungdommer er imidlertid langt fra noen ensartet gruppe. Blant annet er pakistanere underrepresentert i institusjonene, mens somaliske ungdommer og andre nasjonaliteter med krigsbakgrunn, er klart overrepresentert.- Dette handler mye om flyktningproblematikk. Svært mange av barna i institusjonene har kommet som asylsøkere. De bærer på minner om brudd og savn, om krig og flukt, forklarer Puntervold Bø.Hun mener at hverken institusjonene eller fagutdanningene har tatt inn over seg hvilken utfordring denne gruppen barn og unge utgjør.- Det er behov for mange flere miljøarbeidere med minoritetsbakgrunn. De har ett bein i hver leir, får derfor tillit, og kan fungere som meglere mellom institusjonene, foreldrene og ungdommene. Men minoriteter rekrutteres hittil ikke bevisst, hverken til institusjonene eller til utdanningssystemet. Nå må de skjerpe seg, sier hun.