Den kontingenten Norge betaler EU på grunn av EØS-avtalen blir altså skrudd opp fra nyttår. Norske myndigheter vil snart bli møtt med krav om å punge ut med minst en halv milliard norske kroner ekstra på grunn av de to nye medlemslandene.
Sentrale kilder sier til Aftenposten at det blir snakk om minst 70 millioner euro ekstra for EØS-landene. Med dagens kurs blir det drøyt 550 millioner norske kroner, og Norge må betale nesten alt. Kommisjonen får snart forhandlingsmandat fra EUs Ministerråd. Da blir EUs endelige utgangskrav klart. Det er grunn til å tro at kravet vil bli en økning på en tredjedel av dagens kontingent på nærmere 1,7 milliarder norske kroner, altså et krav på rundt 70 millioner euro ekstra. Det er prisen for at nordmenn og norske bedrifter skal få selge varer og tjenester i det nye utvidede indre EU-markedet på samme vilkår som EU-bedrifter.

Fattige land.

Svenske Percy Westerlund ledet forhandlingene fra EUs side da EØS-avtalen ble utvidet parallelt med EU-utvidelsen fra 15 til 25 medlemsland i 2004. Da ble ikke de historiske handelsprinsippene lagt til grunn, men beregningene ble gjort ut fra en sosial dimensjon. Årsaken var at de ti nye medlemslandene fra Øst-Europa var fattigere enn de gamle medlemmene. Dermed ble Norges bidrag ganget med ti: til nærmere 1,7 milliarder norske kroner etter dagens kurs.Et tilsvarende gigantbyks i inngangsbilletten blir det ikke nå. Det bekrefter både EU-kommissæren med ansvar for utvidelsen, finske Olli Rehn og Percy Westerlund, som nå er sjef for EU-kommisjonens kontor i Oslo. Westerlund vil ikke bekrefte at Bulgaria og Romania med sikkerhet blir EU-medlemmer fra 1. januar 2007, men viser til at det er en utbredt oppfatning. - Hadde rike Sveits blitt nytt EU-medlem, ville det knapt blitt snakk om noe ekstra bidrag for Norge og de andre EØS-landene. Bulgaria og Romania er imidlertid vesentlig fattigere enn gjennomsnittet for de ti som kom med for to år siden. Det vil påvirke de beregninger som nå gjøres i Brussel, sier Westerlund.

Samme logikk.

Ifølge Olli Rehn vil ikke de norske forhandlerne få noen overraskelser denne gangen. - De kan regne med at EU i prinsippet vil bruke samme logikk og beregningsnøkkel som ved utvidelsen fra 15 til 25, sier han til Aftenposten. EU bruker selv omtrent samme opplegget overfor Bulgaria og Romania som i 2004. Hverken Rehn eller Westerlund vil antyde hva den nye norske kontingenten kan bli. - Det avgjørende er utviklingsnivået i de nye medlemslandene, men man må også se på landets størrelse både når det gjelder folketall og areal, sier Westerlund.Dagens avtale for Norge og de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein gjelder fra 2004 til 2009. - Hva skjer med Norges inngangsbillett når dagens EØS-avtale skal fornyes i 2009?- Hva som skjer etter 2009, tør jeg ikke spekulere på, sier Percy Westerlund.