I går skrev Aftenposten om at au pairer misbrukes som dårlig betalte hushjelper. Hos en familie vi treffer et sted på Østlandet, bekreftes fenomenet av både vert og au pair.Kvinnen fra Filippinene forteller om hvordan spente forventninger ble gjort brutalt til skamme i den første familien hun kom til.Absolutt alt husarbeid, matlaging og barnepass skal ha blitt lempet over på henne. Jobben varte fra grytidlig morgen til bortimot midnatt. Fridager kom ikke på tale, forteller hun. Av lønnen på 3000 kroner i måneden, fikk hun bare utbetalt en tredjedel.Til slutt stakk au pairen av. Og gikk fra vondt til verre.Hun forteller at den neste familien leide henne ut som billig arbeidskraft. Deler av inntektene måtte hun gi videre til vertsfamilien. Hun sier at moren i huset lånte også penger av henne uten å gi dem tilbake.Først i den tredje familien, der Aftenposten treffer henne, ble det klaff.- De fleste utnytter au pairene sine. De må jobbe altfor mye og har altfor lite fri. Dette er pinlig for Norge, sier den norske familiemoren, mens hun ser au pairen leke med husets yngste datter.Da moren ble informert om kvinnens situasjon, tok hun affære. Dermed får endelig den filippinske au pairen oppleve at en kontrakt faktisk kan etterleves. Nå får hun levelig lønn og har barnepass som eneste obligatoriske oppgave.

Gjennomskue motiver.

Historien er ikke enestående. Anne Marie Platou, daglig leder i Scandinavian Au Pair Center, mener det bør stilles krav om å bruke godkjente au pair-formidlere.- Au pairer skal ikke være billige hushjelper. Det er viktig at det finnes seriøse formidlingsbyråer, sier hun.Mange av au pairene som kommer til landet, går ikke igjennom de store byråene. Noen finner veien gjennom slektninger i Norge, andre blir formidlet via Internett.Utlendingsdirektoratet har vurdert å kreve at au pairene går gjennom egne formidlere, men konkluderte med at de hverken har tid eller penger til å kvalitetssikre slike byråer.

- Måtte holde seg inne.

Platou mener bestemt at markedet bør reguleres, og at det må stilles krav til byråene.- Vi har eksempler på helt hårreisende situasjoner, der vi blant annet har koblet inn politiet eller hjulpet til med billett hjem. I fjor oppfordret vi en au pair som hadde kommet på egen hånd fra et afrikansk land til å gå til politiet. Hun fikk ikke gå ut av huset, og vertsfamilien hadde tatt passet hennes. Selv var hun redd for å bli sendt hjem, sier hun.Den største gruppen med au pairer i Norge kommer fra Filippinene, til tross for at hjemlandet har forbudt det. Som Aftenposten skrev i går, har UDI vurdert å forby filippinske au pairer.Daglig leder Michael Hagring i Atlantis, det andre store au pair-byrået i Norge, mener dette er feil fremgangsmåte.- Det løser ikke problemet, og er bare spill for galleriet. Vi burde heller få en kvalitetssikring av byråene og få strengere regler i forhold til au pair-ordningen. Når vi har en god ordning, bør vi gå til filippinske myndigheter og be om en bilateral avtale, sier han.Den filippinske au pairen Aftenposten treffer, synes heller ikke forbud er noen god idé.- For oss er det et privilegium å komme hit. Til tross for det jeg har opplevd vil jeg ikke fraråde mine venner å reise til Norge, sier hun.