Ekornpatruljen i avdeling Grünerløkka KFUK-KFUM-speidere, forbereder seg til landsleir i juni. Og innen den tid, skal de gjennom både teltturer og hytteturer i skogen, for å vise hva de har lært.I NRK-serien "Alltid beredt" som vises hver lørdag i noen uker fremover, møter vi speidere fra fjorårets landsleir. Og flere av barna fra Ekornpatruljen skal på landsleiren på Røros til sommeren. Uten foreldre.

- Lærer masse.

- Vi lærer masse i speideren, ikke bare å følge gamle damer over gaten, sier Martin Rennemo (10), og ramser opp i fleng det han har lært i Ekornpatruljen i de to årene han har vært med: Førstehjelp, bruk av stormkjøkken, tenning av bål, og mange knuter, sier han stolt og viser det ene ermet på speiderskjorten full av merker som bevis på hva han har lært. Og det stemmer fullt og helt med en av Speiderlovens aller viktigste bestemmelser å hjelpe gamle damer over gaten. I Speiderlovens paragraf 3 heter det nemlig: "En speider er hjelpsom og hensynsfull." Alle de ti paragrafene i Speideloven skal være en rettesnor og et ideal for hva en speider er - ikke en streng lov som sier hva en speider skal, ifølge patruljens voksne ledere.

Telt og lavvo.

Når flaggsangen er avsunget i kor rundt patruljeflagget av strie med et flott filt-ekorn, skal syv 10-åringer samarbeide om å sette opp en lavvo med plass til åtte og et fjelltelt med plass til halvparten så mange. Med minst mulig hjelp fra de voksne. De voksne lederne lar barna prøve seg med stenger og plugger, og griper bare inn hvis alt ser ut til å gå helt i surr. Etter et kvarters tid, og forbausende lite virvar og voksenhjelp, står begge telt klare til innrykk. Og leken er raskt i full gang med både gjemsel i teltene og klatring i parktrær.De voksne lederne holder et våkent øye med det meste, men kjefter aldri og virker i det hele tatt lite opptatt av å holde streng disiplin. - Speiding skal være nyttig og morsomt - barna skal lære å samarbeide for å klare seg best mulig i naturen, og det meste læres gradvis gjennom lek og praksis, forklarer Oddmund Drøble (23). Han og Thor Andreas Moe Slinning (29) er ledere for Ekornpatruljen på Grünerløkka i Oslo, og begge har vært speidere siden de var barn. De lar barna løpe og leke så mye de bare orker, helt til det er tid for å ta ned teltene igjen. En oppave som ikke er like fristende å være med på som å sette opp teltet, så mens flere av barna leker sisten, pakkes teltene sammen igjen av de voksne og noen frivillige hjelpere som tar pause i leken.

Gode venner.

Etter litt over en time med lek og læring og full fart, avsluttes kveldens speidermøte i en ring - med opplesing av Speiderloven. Bakom oss suser ikke akkurat skogene, det er biltrafikken som lager mest sus i gatene rundt Sofienbergparken der Grünerløkka-speiderne øver seg på å overnatte i villmarken. Og på en varmere dag, er parken full av urban ungdom som griller og lar solen gå sin gang over kroppen, mens Ekornpatruljen øver på sporlek, førstehjelp, livlinekasting og andre nyttige ting det er godt å kunne for å klare seg best mulig både i byen og i skogen. Og aller viktigst for en speider?- Det er å være en god venn, mener Ekornpatruljen. De velger dermed paragraf 4 i Speiderloven som sin favoritt i kveld, og mener ellers at det beste med speideren er å få gode venner og være mye ute.

Speideraksjonen.

Og Ekornpatruljen får full støtte av Morten Løwe, informasjonsmedarbeider i Norges speiderforbund. - Vi er åpne for absolutt alle som er glade i friluftsliv, og det skal være morsomt å være speider, sier Morten Løwe. Han har vært speider siden han var liten gutt, og er i dag redaktør for medlemsbladet til Norges speiderforbund. Siste nummer av bladet Speideren har hovedtema om Speideraksjonen 2006 som startet forrige uke, der speidere fra hele landet samler inn penger til Flyktningehjelpens skoleprosjekt i Nord-Uganda.- I tillegg til å lære barn og unge om natur og friluftsliv, er det viktig å bry seg om og hjelpe andre, og samfunnsengasjement og internasjonal solidaritet, er en viktig del av speiderbevegelsens virksomhet, forteller Løwe.