Den nå 86 år gamle mannen er på sykehjem. Men med tillatelse fra sønnen og lokalavisen Kvinnheringen i Sunnhordland - som intervjuet ham for noen år siden - kan Aftenposten fortelle om opplevelsene til en av nordmennene som var i afrikansk fangenskap. For Røssland begynte historien da han mønstret på stykkgodsbåten "Ringulv" i januar 1940, og dramaet startet for alvor etter at båten på forsommeren dro til Casablanca. Den ble liggende i arrest i flere måneder og så beordret til byen Safi, litt lenger sør.- Der kom det væpnede styrker om bord. Den franske marinen tok over båten, og mannskapet ble sendt i interneringsleirer i land, forteller Røssland.

Sykdom og død

. Mannskapet ble flyttet fra leir til leir, i alt åtte leirer, blant dem den fryktede disiplinærleiren i ørkenbyen Bou Arfa.- Vi måtte arbeide hardt fra morgen til kveld, og vi fikk lite mat.Etter oppholdet i Bou Arfa, ble mannskapet sendt til en leir lenger syd i landet. Det var en leir for tidligere medlemmer av Fremmedlegionen som var blitt straffet av Vichy-regjeringen i Frankrike.- Leiren var ikke noe annet enn en samling med telt og noen jordhytter uten dører eller vinduer. Flere av mannskapet fikk malaria, en døde under oppholdet i denne leiren.

Mange flyktet.

Noen av fangene, inkludert Røssland, klarte å flykte. Etter flere strabasiøse forsøk, kom de til Casablanca og videre nordover, før de la ut i robåt med kurs for Gibraltarstredet.- Vi holdt det gående i seks-syv døgn. Da var det slutt på vannet, og vi gikk inn til en strand for å finne vann og strekke på føttene. Der ble de pågrepet av spanske soldater og ført til en militærleir. Spanjolene overlot dem til politiet i Tanger, som kjørte dem til et fengsel på "innsiden" av Gibraltarstredet.På nyåret 1942, med hjelp fra den engelske konsulen, ble de satt fri. 10. februar kunne Røssland mønstre om bord på "Høegh Hood" i Gibraltar. Konvoitrafikk og nye dramatiske opplevelser ventet. Først i august 1945 kom Røssland hjem til Norge og en familie som ikke hadde visst om han var i live eller ikke.