Jonas Daatland Nupen var heldig. Han ble bitt av en flått i brystet tidligere i vår, men takket være foreldrenes raske handling slapp han unna plagene som 279 nordmenn ble rammet av i fjor. Dersom flåttbittet ikke behandles, kan man bli alvorlig syk av Lyme borreliose. Symptomene er blant annet langvarige lammelser i ansiktet, fortynnet og rød hud, infeksjoner og smerter i leddene. Dessuten kan man få permanente skader av betennelser i hjernen, for eksempel trøtthet og depresjon.

Tredobling.

Stadig flere blir alvorlig syke av flåttbitt. Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser nærmest en tredobling av antall alvorlig syke de fire siste årene. I 2002 ble det registrert 109 smittede personer, 141 i 2003, 252 i 2004 og 279 i 2005.- Sykdommen kan behandles, men de som har gått med bakterien i kroppen i lang tid, risikerer å få varig sykdom, sier seniorforsker Reidar Mehl ved Norsk Folkehelseinstitutt.To uker etter at han ble bitt, oppdaget Jonas et lyserødt triangulært utslett rundt bittstedet.- Vi kjenner til faresignalene ved flåttbitt etter mange år med dyrehold. Derfor dro vi til legen med en gang. Blodprøven viste at Jonas hadde Lyme borreliose, og han fikk en antibiotikakur. Nå er han helt frisk igjen, forteller pappa Bengt Øyvind Daatland. Han sjekker nå barna for flått hver kveld. - Problemet med flått er at ikke alle får utslett, og dermed ikke vet at de er syke, legger han til.

Flåttbestanden øker.

Seniorforsker Mehl har fulgt flåttbestanden i tretti år. Han forteller at det er mer flått nå enn det var for ti år siden. - Det er blitt bedre levevilkår for flåtten. Kulturlandskapet har endret seg og blitt mer gjengrodd. I tillegg har hjortebestanden økt. Dette er gode nyheter for flåtten, som trives i fuktig miljø og foretrekker hjortedyr som vert, forklarer Mehl.- Vi fører kun registrering av dem som blir veldig syke av bakterien. Vi har registrert flest infiserte tilfeller på Sørlandet og i Møre og Romsdal. Men dette varier fra år til år, sier Mehl.

Formerer seg.

En flått legger 2000 egg i løpet av sitt treårige liv. - Det er umulig å si helt konkret hvor stor flåttbestanden er. Jeg bruker en metode hvor jeg drar et håndkle langs gresset, og ser hvor mange flått som fester seg i timen. På siste tur til Sørlandet var jeg innom tre steder hvor jeg erfaringsmessig vet at det er flått. Her fanget jeg 10 fullvoksne flått, 50 nymfer og 100 larver hver time. Og det er ganske mye, sier seniorforskeren.

Bakterien ligger latent

- Vår forskning viser at bakterien har en helt annen livssyklus enn hva man tidligere har trodd. Bioingeniør Øystein Brorson ved Sykehuset i Vestfold og Sverre Henning Brorson, forsker og dr. philos ved Rikshospitalet, har forsket på borreliabakterien og behandling av sykdommen. - Bakterien er biologisk aktiv, og kan gå i dvale og blusse opp igjen. Det betyr at bakterien kan ligge latent i kroppen hos den som er blitt infisert, sier Øystein Brorson. - I mange tilfeller hjelper det ikke med vanlig antibiotika. Det kan se ut som det må flere kombinasjoner av antibiotika til for å drepe hele syklusen, sier Brorson.Han mener det er store mørketall når det gjelder innrapportering av sykdommen Lyme borreliose.Man kan også få skogflåttencefalitt, en virussykdom, etter flåttbitt. I Sverige benyttes det en vaksine mot denne sykdommen. I Norge er det ikke rutine å bruke vaksinasjon mot skogflått-encefalitt. - Dette viruset er mye mer utbredt i Sverige enn i Norge. Det er totalt bare ti nordmenn som har fått encefalitt, forteller Unn Ljøstad, overlege ved nevrologisk avdeling ved Sørlandet sykehus Kristiansand. Personer som bor i utsatte områder, eller som beveger seg mye i naturen, kan vurdere å ta vaksinen. Norges Orienteringsforbund anbefaler at alle løpere som er aktuelle til junior-VM, tar en vaksine mot skogflåttencefalitt. Årets VM skal foregå i Litauen der sykdommen er mer utbredt.