Truet Frp med å bli drosjesjåfør

I 1988 var Carl I. Hagen i en økonomisk skvis og ba om ekstralønn. Sentralstyret plusset på 250 000 kroner og gjorde ham til landets best betalte politiker.

- Han hadde levert et godt valg, og dette var bonus, sier Jan Arild Snoen, tidligere utredningsleder i Frp.Historien står i boken "Kong Carl" av Snoen og Jan Ove Ekeberg. Uten ekstralønn lå det i kortene at Hagen ville bruke kveldene til å kjøre drosje i stedet for å delta i TV-debatter.Hagen gjorde et brakvalg i 1987, men privatøkonomien holdt på å gå på dunken på grunn av skilsmisse og høye renteutgifter. Noe måtte gjøres. Hagen gikk til sentralstyret, minnet om alt han hadde ofret for dem, og sa at han ikke kunne la gjelden vokse fra år til år.

Voksende gjeld.

"Hagen fortalte sentralstyret at han ikke lenger kunne se på at gjelden vokste fra år til år, og minnet dem om alt han hadde ofret for dem. Uten ekstrainntekter så han ingen annen løsning enn å begynne som drosjesjåfør på kveldstid, slik at han kunne beholde sitt eget hus på Bestum.Flere i sentralstyret ble forbauset over den direkte henvendelsen. Men møtet endte med at Hagen fikk det som han ville. Sentralstyret ville for enhver pris ikke miste ham. Flere ga uttrykk for at han var uvurderlig for partiet, så selvsagt måtte partiet trå til. Med Hagen på gangen utviklet møtet seg til en bisarr auksjonsrunde. «Politikere og byråkrater er den nye overklassen i Norge. Det er en overklasse som vokser ved stadig flere toppbetalte politikere i kommuner og fylker. De lar folket svi, men lar seg selv gå fri.» Hagen hadde antydet at han kunne trenge et honorar på 100 000 kroner, men at det selvsagt var opp til sentralstyret å bestemme hvor mye han var verd. Med dette som utgangspunkt begynte kampen om hvem som syntes Hagen var flinkest. Etter litt drøfting frem og tilbake endte sentralstyret opp med å gi Hagen en ekstralønn på 250 000 kroner, står det i boken.

Næringslivslogikk.

Ekstralønnen gjorde Hagen til landets best betalte politiker på samme tid som han bygget seg opp som småkårsfolkets talsmann.- Det har hele tiden vært et prinsipp for Carl I. Hagen at gode politikere fortjener god lønn. Han mener med rette at han er en så god politiker for Frp at han fortjener mer lønn. Det er næringslivslogikken i ham. Og han har alltid ment at stortingsrepresentanter skal ha differensiert lønn. De skal ha tapt arbeidsfortjeneste; han som direktør skal tjene mye mer enn et postbud, sier Snoen.De siste avsløringene av Frps reisekasse viser ifølge Snoen at Hagen har utviklet et nytt prinsipp, "velferdaspektet". - Det almene, at Frp-representanter fortjener noe ekstra, kom senere. Grunnen er vel at de plutselig satt med masse penger etter utrenskningene og at gruppesekretærene ble oppsagt i 1994. Da fant de ut at siden politikere bruker så mye tid og fritid, bør det også kompenseres. Dette er Frps historie i et nøtteskall, fra næringslivslogikk til velferdstenkning.- Velferds- og frynsegoder som er tvilsomme i forhold til reglementet, står opplagt i motstrid til tidligere uttalelser fra Hagen, sier Snoen.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.