Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) - elektrostimulering av hjernen - økte kraftig i perioden 1988-2002. I 1988 fikk 2,3 av 100 000 innbyggere denne behandlingsformen. I 2002 var andelen økt til 20 av 100 000. Det viser en studie fra Ullevål sektor som dekker om lag 40 prosent av Oslo-regionen.

Dype depresjoner.

- Det er vanligvis mennesker med alvorlige og dype depresjoner, hvor hverken medisiner, samtaler eller annet virker, som får ECT, sier Kjell Martin Moksnes, seksjonsoverlege ved alderspsykiatrisk avdeling, psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus.Sammen med Torbjørn Vatnaland, Bente Eri og Nils Heradstveit Torvik, står Moksnes bak en studie som tar for seg bruk av ECT. Studien sier ikke noe om effekten.Flere fagfolk erkjenner overfor Aftenposten at man vet for lite om langtidseffekten av ECT, som i hovedsak blir gitt eldre mennesker.- Det er vel et problem at man ikke vet mer om hvilken effekt ECT har, eller hvilke personer som er best egnet for denne type behandling?- Vi vet at ECT er en svært effektiv behandling, men det er forsket og skrevet for lite om denne behandlingen i Norge. Behandlingen har vært sett på som gammeldags, erkjenner Kjell Martin Moksnes.

Kontroversiell behandling.

Han erfarer som flere, at moderne ECT fungerer bra for mange. Noen pasienter har derimot negative erfaringer.- Dette er en behandling som er kontroversiell. Behandlingen er mer trygg enn legemidler, men noen pasienter får hukommelsesforstyrrelser etter behandlingen, men det går over etter 5- 6 uker.Noen få mennesker står frem og sier de har fått varig svekket hukommelse, sier Moksnes. I fjor sommer skrev Aftenposten at ECT-behandling av psykisk syke ved flere landets største psykiatriske sykehus, var doblet på fem år.- Mental Helse vil påpeke og understreke at vi er litt bekymret for den mangelfulle forskningen på området. Jeg savner mer dokumentasjon omkring langtidseffekten, bivirkninger og hva dette dreier seg om, sier Olav Kasland, generalsekretær i Mental Helse Norge.

Tvang uten kontroll.

Overfor Aftenposten gir flere fagfolk uttrykk for at det er kritikkverdig at helsemyndighetene ikke kjenner totalomfanget av ECT-behandlinger i Norge. Et ukjent antall mennesker blir dessuten tvangsbehandlet uten at sakene blir registrert, i motsetning til annen tvangsbehandling med eksempelvis medikamenter. Dermed er tvungen ECT-behandling heller ikke undergitt kontroll av kontrollkommisjonen. - Det er betenkelig at ECT-bruk ikke dokumenteres på lik linje med annen type tvangsbehandling. Det er en fordel at kontrollkommisjonen har innsyn og kan føre kontroll. Dagens praksis svekker pasientens rettssikkerhet, sier Tonje Lossius Husum, psykolog og doktorgradsstipendiat ved SINTEF Helse.- Myndighetene har et ansvar for at man fremskaffer dokumentasjon og at det utøves på forsvarlig grunnlag. FNs menneskerettighetskonvensjon presiserer at ingen skal utsettes for medisinske eller vitenskapelige eksperimenter. Vet man ikke nok om langtidsvirkningene, så er man på tynn is, sier juridisk rådgiver Gro Hillestad Thune ved Senter for menneskerettigheter.

Vil ha rapportplikt.

- Det er riktig at vi ikke har oversikt over bruk av ECT under tvang. Når det gjelder andre tvangstiltak, blir dette rapportert til kontrollkommisjonen. Lov om psykisk helsevern setter i utgangspunktet forbud mot tvangsbehandling som innebærer alvorlige inngrep. ECT er nevnt som eksempel på dette, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn.Helsetilsynet påpeker at det kan være grunn til å benytte ECT mot pasientens samtykke under nødrettsbetraktning, men understreker samtidig behovet for grundig vurdering og god dokumentasjon når man tar i bruk slike tiltak.- Loven gir ingen anvisning om at slik behandling rapporteres. Det kan være god grunn til å få inn en bestemmelse om at tvangsbehandling med ECT skal rapporteres på lik linje med andre tvangstiltak. Helsetilsynet vil gi et innspill til departementet om dette i forbindelse med gjennomgang av kontrollkommisjonenes virksomhet, sier Holmboe til Aftenposten.- Da jeg bestemte meg for ECT, visste jeg ikke noe om langtidsvirkningene. Men så følte jeg at jeg ikke hadde noe å tape. Alt annet var forsøkt, uten at det syntes å ha noen positiv effekt, sier Aud-Vigdis Klingen. Det er vel fire år siden hun startet med sin første ETC-behandling. Hun var dypt deprimert, innlagt på psykiatrisk sykehus. Hverken terapi eller medikamenter hjalp.Smellen kom etter at hun hadde presset seg selv til det ytterste i årevis. Alltid svarte hun ja, både privat og på jobb. - Jeg var innlagt ved psykiatrisk sykehus da de første behandlingene ble foretatt. Vedlikeholdsbehandlingene ble gjort da jeg var utskrevet. Før ECT-behandlingen var jeg innlagt fem ganger, sier Klingen. Hun forteller at elektrosjokkbehandlingen sakte ga henne livslysten tilbake. Å ta sitt eget liv hadde tobarnsmoren seriøst vurdert. - Mange mener langtidsvirkningene ikke er godt nok dokumentert. - Det er jeg enig i. En negativ effekt er at man for en liten periode opplever hukommelsestap, men det er forbigående for mange. Selv opplever jeg at deler av mitt voksne liv er visket vekk fra hukommelsen, men det lever jeg godt med, sier Klingen som fullroser Mental Helse for arbeidet organisasjonen gjør for mennesker med psykiske lidelser.Hun mener det bør forskes mer for sikrere å avklare hvilken effekt ECT har på hjernen. For å utnytte ECT best, må man vite mer om hvorfor det virker bra på noen, mens det synes å ha en negativ effekt på andre..- Hvordan har du det nå?- Jeg har det bra. I noen korte perioder kan ting være tunge, men livet er mye bedre enn før. Jeg er flinkere til å ta vare på meg selv, og gjøre ting som er positive for meg. Jeg sier ja når jeg ønsker, og nei når det ikke passer, smiler Klingen.