Til en viss grad har norsk opinion vært feilinformert om hva FNs høykommissær for flyktninger mener om hjemsending av afghanere fra Norge, mener Libe Rieber-Mohn. Hun er ansvarlig for asyl- og flyktningepolitikken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rieber-Mohn har nylig besøkt Afghanistan for å studere situasjonen for hjemvendte flyktninger der. - Etter å ha hatt møter med Høykommissærens folk i Kabul, kan jeg fastslå at man der ikke har noe å innvende mot den norske politikken, sier hun til Aftenposten. - Høykommissæren definerer 70 prosent av Afghanistans landområde som trygt å vende tilbake til. Det vil si at langt mer enn Kabul defineres som trygt. Men samtidig må hver enkelt sak vurderes for seg, ut fra den situasjonen den enkelte asylsøkeren befinner seg i. Nettopp dette har norske myndigheter gjort, og Høykommissærens representanter i Kabul hadde ingenting å innvende mot vår praksis, fremholder Libe Rieber-Mohn.

Skjev informasjon.

De mange utspillene som er kommet denne sommeren om hva Høykommissæren for flyktninger mener og ikke mener, kommenterer hun på denne måten: - Fra ulike instanser innen Høykommissærens apparat er det kommet en del ulike signaler, og disse signalene er kommet til uttrykk gjennom norske massemedier. En del av den informasjon som er formidlet til opinionen i Norge, har vært noe skjev. Når vi forholder oss til Høykommissærens representanter i Kabul, mener jeg vi forholder oss til den instans som er mest kompetent til å uttale seg, sier hun.

Paradokser.

Debatten om de afghanske asylsøkerne inneholder en del paradokser, hevder Libe Rieber-Mohn: - Vi er blitt kritisert for at vi ikke har gitt beskyttelse til afghanere uten beskyttelsesbehov. Her vil jeg si at norsk flyktningpolitikk går ut på å gi beskyttelse til dem som trenger det. Alle afghanere som har hatt krav på beskyttelse, har derfor fått det. - I tillegg gir Norge oppholdstillatelse til alle sårbare grupper fra Afghanistan. De som har fått avslag, har ikke hatt behov for beskyttelse og kan derfor returnere uten å risikere forfølgelse. Dette i likhet med de øvrige fire og en halv million afghanere som allerede har returnert. - Vi er også blitt kritisert for å følge samme linje som andre europeiske land. Saken er den at vi nettopp bestreber oss på å følge samme linje som EU-landene. For eksempel har Storbritannia tvangshjemsendt 1000. Norge har tvangshjemsendt fem, påpeker statssekretæren. Nettopp fordi Norge ønsker å føre en human asylpolitikk, er vi nødt til å føre en politikk som ikke uthuler asylinstituttet, legger hun til. - Du og Bjarne Håkon Hanssen er blitt anklaget for å ha lurt afghanerne til å avslutte sultestreiken. Har dere det?- Vi har overhodet ikke lurt noen. Alt Regjeringen har lovet, har vi stått ved. Alle afghanere med avslag på sine søknader, har fått mulighet til hjelp fra NOAS og Flyktninghjelpen, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn til Aftenposten.