- Sist jeg tok Flåmsbanen, var jeg så fyllesjuk at jeg ikke orket å gå ut og se på fossefallene. Jeg var på klassetur. Nå skal jeg løpe over 8 mil på to dager, sier Tero og kikker ut på høye fjell og dype daler. Han er bartender på Soria Moria på Voksenkollen og ultraløper i klubben Team Wave Goodbye. Denne sommerdagen er Tero i toppform og Flåms-banen smekkfull av turister. De gisper og løper mot vinduene når de ser Kjosfossen. Når selveste huldra danser inne i fossen, knipses det manisk med fotoapparatene.

Beiner av gårde.

Tero sitter stille med startnummer 337 festet til den trange shortsen og en plastpose i hånden. I posen er det bananer, rosinboller, energidrikk og drikkebelte. I dag skal han og 20 andre deltagere løpe Rallarvegsløpet, første distanse er fra Flåm til Finse, 54 kilometer med over 1300 meters stigning. I morgen skal de løpe nesten 27 kilometer til. - Åtte sekunder igjen, roper veteranen Lind.- Tre, to, en. God tur!

Bare oppvarming.

De beiner av gårde. 20 menn og én kvinne. To av dem skal løpe hele distansen på én dag. To unggutter som bestemte seg for å bli med kvelden før, håper å komme i mål før diskoteket Boggi'n på Finse hotell stenger klokken 02, og resten skal løpe normalt. Hvis dette kan kalles normalt.Ved matdepotet på Vatnahalsen, etter 1,9 mil, kommer Tero som nummer seks. Han ser ikke spesielt sliten ut.- Om det går bra? Ja, det synes jeg. Det var tungt opp bakkene her, men dette er jo bare oppvarmingen, sier han og dytter i seg en banan. - Og så er det jo en helt fantastisk naturopplevelse.Han spruter litt vann i hodet, fisker med seg en rosinbolle og beiner videre.

Ultraløpets pionér.

67 år gamle Per Lind er leder for forbundets ultrakomité. Den eldste i gamet og en av pionérene innen ultraløp. Ultraløp er alle løp som er lengre enn maraton, altså lengre enn 42 kilometer, og han hadde sin glanstid for 20 år siden, løp konkurranser i mange land, men nå står han sammen med sønnen Fred, stoppeklokke og penn på Vatnahalsen. - Jeg presset kroppen for hardt, både fysisk og psykisk, og fikk Bechterev. Nå betaler jeg prisen, men jeg angrer ikke. Det var en som spurte meg om man må være dum for å holde på med ultraløp. Nei, svarte jeg, men det hjelper! Vi blir jo sett på som tullinger. På en annen side, det sitter folk ute på isen i 20 kuldegrader med en liten fiskestang i hånden også. Vi har alle vårt.Det kommer stadig nye løpere til Vatnahalsen. Noen smiler, andre grynter. - Det er en form for rus. En gang hadde jeg så vondt i kroppen at jeg ønsket at en bil kunne kjøre på meg sånn at jeg brakk beinet. Jeg tenkte aldri på at jeg kunne bryte. En annen gang var alt så fint at jeg tenkte "Hvis jeg strekker ut armene nå, så kan jeg fly". Jeg unnlot å gjøre det. Hva ville folk i bilene rundt ha trodd, sier Tero og ler.Mens deltagerne løper over fjellet, tar vi toget til Finse. På veien ser vi dem. De har på bittesmå shorts og singleter. De har pulsmålere rundt brystet og drikkebelte rundt livet. Og de løper som om de hadde sin største fiende i hælene. Vel fremme på Finse kommer
bestemann, Jan Helgesen, i mål på utrolige 4 timer og 1 minutt. Tero kommer som nummer 7 ca. en time senere.- De bakkene opp fra Flåm, sier Tero og rister på hodet.

Femi sider.

Blodet renner fra brystvortene fordi trøya hans har gnisset slik at de er blitt såre og blodige.Tero tar en slurk av en iskald pæresider.- Jeg vet det er litt femi med pæresider, altså, men det er ingenting som er bedre etter et løp!Per kikker på stoppeklokken og noterer seg Teros tid.- Tero er en av dem jeg har størst tro på. Han er ung og målbevisst, og har en blanding av ydmykhet og ambisjoner. Hvis han holder seg skadefri og finner seg en annen jobb, så kan han bli veldig god, sier Per.Tero tømmer pæresideren og smiler.

Stivner helt.

Skumringen har lagt seg over de snøkledte toppene rundt Finse hotell. Deltagerne har dusjet, hvilt og skiftet til middagen. De to ungguttene som gjerne skulle rekke Boggi`n, har fortsatt ikke kommet i mål. Per kikker på klokken. Den er snart 21.30. Like før forretten kommer på bordet, spurter de to mot mål. Alle deltagerne reiser seg og strømmer ut for å ta dem imot med heiarop.- Jeg vet at det virker sykt og uforståelig for de fleste at vi løper som vi gjør, men alle må finne sin greie. Finne ut hva de er gode på. Fotball var aldri noe for meg, sier Tero. De andre deltagerne har akkurat lagt seg, og Tero tar seg en øl i lobbyen. - Jeg er en livsnyter, og jeg er mer glad i å kose meg enn i å løpe. Jeg begynte å løpe da jeg jobbet som bartender på Mallorca i 1997. Jeg drev så mye dank på dagtid at jeg ble feit. Du skjønner, jeg er livredd for å bli feit. . . Etter den første løpeturen er løping blitt en del av hverdagen. Og siden jeg jobber på kvelden og natten, har jeg dagene for meg selv. Jeg vet ikke hva annet jeg skal bruke tiden til når alle andre er på jobb, så jeg løper fra halvannen til tre mil på ukedagene og mellom fire og fem mil i helgene.

Tid til meg.

- Hva er det som driver deg?- Utfordringene og det gode miljøet. Løping gir meg masse. Jeg får tid til meg selv, jeg kobler av, får ut frustrasjon og aggresjon. Det er befriende. På en god løpetur er alt bare fint og flott, jeg føler meg nesten som Supermann. Hvis jeg sitter hjemme i sofaen, blir jeg sur og grinete, og får beskjed om å løpe en tur. - Forstår du at noen synes du er gal i hodet?- Ja, hvis noen synes jeg er gal i hodet, så har jeg ingen problemer med å svelge det. Mitt neste mål er å løpe et 24 timers-løp i London. Da løper man rett og slett så langt man kan på 24 timer. Jeg liker å sette meg høye mål, sier han og går til sengs.Solen stråler på Finse stasjon. Frokosten er fortært og turister med store sekker sykler Rallarvegen den riktige veien. Noen av deltagerne har falt fra på grunn av vonde knær og såre tær, men i alt 15 løpere starter og setter kursen mot Haugastøl. De ser uforskammet friske ut. - Jo takk, jeg føler meg bra i dag, sier Tero og hopper opp og ned på startstreken.- Dette er en fartsetappe på 28 kilometer, men jeg har tenkt å ta det ganske rolig. Sier Tero og setter i vei i et forrykende tempo.Det er såvidt lokaltoget mot Haugastøl rekker frem før førstemann er i mål. Per Lind tar imot Jan Helgesen med tiden 1. 44,56. Han har vunnet Rallarvegsløpet, men særlig sliten ser det ikke ut for at han er. Tero kommer rundt 18 minutter senere. Han vrenger av seg klærne og stuper ut i vannet ved mål sammen med de andre deltagerne.- Det er alltid godt å komme i mål. Går det dårlig, vil jeg bare hjem og legge meg, men går det fint, må jeg feire. I dag er jeg fornøyd, så i kveld blir det fest. I kveld må jeg ut og skryte og juge litt. Med noen løpervenner, en sigar og masse god vin.