Det er kort vei mellom folkevalgte, kommuneansatte og næringslivet i små kommuner. Et samrøre av naboer, venner og slektninger er ofte med på å ta de viktige avgjørelsene. Resultatet er i noen tilfeller krangel og oppvask, men ofte er reaksjonene taushet, hviskende kommentarer og mistenksomhet.De siste månedene har Aftenposten kartlagt mer enn 50 mindre kommuner over hele landet. I et stort flertall av dem finnes det konkrete eksempler på en kultur preget av følgende forhold:* Kommuneansatte og politikere har både tydelige og mer usynlige dobbeltroller.* Nære forbindelser mellom kommunetopper og firmaer med oppdrag for kommunen.* Tette bånd mellom etatssjefer og politikere.* Kommuneansatte som gjør vennetjenester for naboer og slektninger.

Mange eksempler.

KS-undersøkelsen som ble presentert tidligere i år, viste at minst 25 kommuner har opplevd korrupsjon eller forsøk på dette. Undersøkelsen ga trolig bare et bilde som reflekterte kommunenes strengt juridiske definisjon av begrepet korrupsjon. Eksempler på habilitetsbrudd, samrøre, dobbeltroller og tette bånd mellom kommunen og andre aktører finnes i langt flere kommuner:* En varaordfører i Nord-Norge var med på å behandle en bevilgning til et ridesenter hvor søsteren var styreleder.* En lokal entreprenør i en kommune i Sør-Norge fikk overta en kommunal tomt til spottpris. Noe av oppgjøret skjedde i form av gravearbeid. * I en kommune fikk ordføreren leid ut eneboligen sin til en kommunelege for en svært god pris. * En annen ordfører forsøkte å få regulert sin egen fars tomt til boligutbygging. Fylkesmannen sa nei, men ordføreren dro til fylkesmannen for å megle på vegne av tomteeieren - uten å fortelle at tomteeier var hans egen far.

Tause kritikere.

Et gjennomgående trekk i en god del av kommunene er at forholdene har fått utvikle seg over tid uten at noen reagerer. Årsaken er, ifølge en etikkekspert, en psykologisk mekanisme som er spesielt fremtredende i små samfunn.- I små lokalsamfunn er det få som tør ta den belastningen det er å reise kritikk mot slike forhold. De er redd for å bli stigmatisert og å bli sosialt utstøtt i lokalmiljøet. Kulturen får derfor utvikle seg uten at noen sier ifra, mener amanuensis ved Universitetet i Bergen, Eilert Jan Lohne. I 2002 skrev han doktoravhandlingen "Etikk i Lokalpolitikken".Bjarne Wærdahl fra Ulsteinvik er en av dem som har våget. I en omstridt byggesak i kommunen har han beskyldt hjemkommunen for å løpe de kapitalsterkes ærend. Eiendomsinvestoren har fått over 70 støtteerklæringer, men med unntak av én, er det ingen andre som har stått frem med kritikken.- Det er grunn til å stille spørsmål om hva som skjer på bakrommet og i korridorene i norske kommuner. Men få tør å si ifra, fordi de ikke våger møte maktens reaksjoner. Frykten gjør at ukulturen får fortsette. For oss som tar det opp, blir det en stor belastning. Det er som å kjempe mot flerhodede troll. Det hjelper også lite å klage, fordi det man klager på, aldri er blitt protokollført, men avtalt i uformelle fora, sier Wærdahl. Erfaringen gjør at han nå flytter fra Ulstein til Oslo.

Små forhold.

Kritikkverdige forhold når heller ikke alltid spaltene i lokalavisene. Aftenposten har snakket med journalister og redaktører i drøyt 30 ulike lokalaviser, som dekker nærmere 100 kommuner. Nærmest uten unntak forteller de at det er svært vanskelig å jobbe med slike saker.- Det er små forhold. Vi treffer politikerne på butikken og har barn i samme barnehage. Det sier seg selv at det er vanskelig å ha den objektiviteten som er påkrevd for å gjøre en skikkelig jobb, sier redaktør Trond Hjorteland i Suldalsposten.- Mye skjer i det lukkede rom. Det er lett å unndra offentlighet, mener redaktør Sigurd Haugsgjerd i lokalavisen Setesdølen. Det lave innbyggertallet blir ofte brukt som forklaring, eller unnskyldning. Kommunepolitikerne sier også at de er i stand til å skille mellom rollene. - Folkevalgte har en overdreven tro på at de klarer å holde tungen rett i munnen når de sjonglerer mellom ulike roller, mener amanuensis Eilert Jan Lohne.

IT-konsulent har styreverv hos leverandør

En kommuneansatt i Vanylven kjøpte datautstyr for flere hundre tusen kroner fra en bedrift han selv var styremedlem i.- Det er kort vei til forretningen. Den ligger like ved rådhuset, og det er enkelt å ha den i nærheten, forklarte han til Sunnmørsposten i mai.I fjor sommer ble IT-konsulenten ansatt i kommunen. Samtidig ble han nyregistrert som styremedlem i et firma som blant annet selger datautstyr. I den perioden han hadde begge rollene, handlet kommunen for over 600 000 kroner hos firmaet.- Et soleklart brudd på forvaltningsloven, konkluderte jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Sendte sønnen på kurs betalt av kommunen

Brannvesenet i Øksnes kommune i Nordland inngikk en uvanlig hospiteringsavtale med sønnen til varabrannsjefen. Deretter sendte de ham på kurs betalt av kommunen.- Tydelig svikt i interne rutiner, mente kontrollutvalget i kommunen.Engasjementet til varabrannsjefens sønn hadde ikke blitt klarert av kommunens ansettelsesmyndighet. Gjennomgang av deltagernavnene på de aktuelle brannvernkursene indikerte, ifølge Øksnesavisa, at navnet hans også ble forsøkt skjult. Lønnsutbetalingene, som attesteres av varabrannsjefen, viste seg også å være mangelfullt dokumentert.- Det er med på å skape et inntrykk av at brannvesenet ikke ønsket offentlighet rundt dette, skrev kontrollutvalget i sin uttalelse.

Tegnet ulovlig garasje for naboen

Avdelingslederen ved teknisk etat i Volda tegnet en garasje for naboen og så på at den ble bygd, uten at garasjen hadde de nødvendige godkjenningene.Historien er som følger: Mens grunneieren var innlagt på sykehus, benyttet hans eks-svigerfamilie anledningen til å bygge en garasje på eiendommen hans. Stor var overraskelsen da grunneieren oppdaget garasjen, og enda mer sjokkert ble han da han oppdaget hvordan det hadde skjedd.Det viste seg, ifølge Sunnmørsposten, at garasjen var tegnet som en vennetjeneste av naboen, som også er avdelingsleder i kommunen. Uten å gripe inn hadde han deretter sett på at den ble bygd uten tillatelse fra den egentlige grunneieren.- Han har tabbet seg ut, var konklusjonen fra lederen i kommunens kontrollutvalg.

Økonomisk støtte til hotelloppussing

Senterpartiet i Jølster sørget i sommer for at ektemannen til en av partiets kommunestyrerepresentanter fikk tre millioner kroner i ren støtte til oppussing av et hotell i kommunen.- Avgjørende for prosjektet, uttalte hotelleier Steinar Dvergsdal etter vedtaket. Eieren av stedets andre hotell protesterte, men til ingen nytte.Søknaden om millionstøtte til Skei Hotell var ifølge Dagens Næringsliv underskrevet med "Solrunn Dvergsdal for Steinar Dvergsdal". I tillegg til å jobbe for ektemannen, er Solrunn Dvergsdal kommunestyremedlem for Senterpartiet og leder av kommunens kontrollutvalg.- Jeg har ingen kommentar til den saken fordi jeg er inhabil. Min sønn skal utføre oppussingsjobben, sier ordfører Gerd Dvergsdal (Sp). Hun henviser til varaordfører Kari Støfringsdal, også hun fra Senterpartiet.- Det er nesten umulig i en så liten kommune å unngå slike ting, men hotelleierens kone var hverken med på kommunestyremøtet eller på gruppemøtet i forkant, understreker Støfringsdal over Aftenposten.