Norge sender syv sykepleiere og én offiser til krigssonen i Sør-Afghanistan. Norske kampsoldater kan bli sendt senere, sier den norske forsvarsministeren, Anne- Grete Strøm-Erichsen, til Aftenposten under sitt besøk i Washington.- Man kan gjerne si at det er et press, men man kan også si at det er et behov ut ifra realiteter, ut ifra at det er en intens situasjon i sør, sier hun. Presset kommer blant annet fra USA, og Strøm- Erichsen møtte i går viseforsvarsminister Gordon England i Pentagon. Forsvarsminister Donald Rumsfeld måtte avlyse på grunn av en operasjon i den ene skulderen.

Vurderer kampstyrke.

Norge er blitt kritisert av både NATO og USA fordi vi som et ressurssterkt land ikke har vært villig til å sende styrker også til de regionene i det krigsherjede Afghanistan hvor det er størst behov, altså de sørlige. Og Strøm-Erichsen vil absolutt ikke utelukke at også norske kampsoldater kan bli sendt dit.- Om vi skal øke styrkene våre, er noe vi må vurdere hele tiden. Pr. i dag er det ikke en aktuell problemstilling, men det er noe vi alltid må vurdere. Operasjonen i Afghanistan er et felles ansvar for NATO. Det er en operasjon som er besluttet gjennomført av FN, og det er klart at her har vi et kollektivt ansvar, sier forsvarsministeren.- Men jeg har lyst til å understreke at vår hovedinnsats er i nord, men vi må hele tiden vurdere om vi skal gjøre andre ting i Afghanistan, og hele tiden vurdere vårt troppebidrag, legger hun til.

Sanitet.

I første rekke begrenser det norske bidraget seg altså til syv sykepleiere og en offiser som allerede er sendt fra det norske feltsykehuset i Mazar-i Sharif, som ligger i det roligere nordområdet av Afghanistan, til byen Kandahar, som ligger i en provins der Taliban står sterkt. Alle har meldt seg frivillig, ifølge det norske Forsvaret.Behovet for sanitetspersonell i det opprørske Sør-Afghanistan er økt dramatisk den senere tiden som følge av daglige krigshandlinger hvor NATO-styrker blir angrepet av Taliban-krigere. Mandag denne uken fikk Forsvarsdepartementet en muntlig henvendelse fra NATO hvor Norge ble spurt om å bidra i sør, og de åtte norske vil være på plass allerede i dag. Flyttingen gikk så raskt fordi den norske styrken akkurat nå skiftes ut, og disse åtte skulle ha vært sendt hjem til Norge denne uken. Forsvaret presiserer derfor at kapasiteten ved det norske feltsykehuset ikke blir redusert.- Kommer dette som følge av press fra USA og NATO?- Nei, det gjør det overhodet ikke. Det er fordi at det er et akutt behov for helsepersonell ved det canadiske sykehuset i Kandahar, og derfor var det naturlig for oss å sende de syv sykepleierne som nå er ferdig med oppdraget sitt i Nord-Afghanistan, sier Strøm-Erichsen.

Taliban-kontroll.

Det akutte behovet kommer av at NATO, som tok over ansvaret for Sør-Afghanistan fra USA den 1. august, har møtt langt sterkere motstand enn forventet. Det bekrefter NATOs operasjonssjef, general James Jones. En rekke NATO-soldater er drept eller såret i harde kamper, og store områder er i realiteten under kontroll av Taliban-styrkene som styrte Afghanistan frem til den USA-ledede invasjonen, og som nå ser ut til å være på offensiven igjen.- Er dette derfor et svært risikofylt oppdrag for nordmennene som sendes dit?- Kamphandlingene i Sør-Afghanistan har vært intense, og det er alltid vanskelig å vurdere sikkerhetsrisiko på et sykehus. Men dette er altså helsepersonell som skal jobbe inne på sykehuset og pleie sårede og skadede, sier forsvarsministeren.