• En enkel steinplate midt i ruinene av Mariakirken i Gamlebyen i Oslo markerer i dag kong Håkon Vs gravsted. Graven ble tømt i 1860-årene. Her kan man se folk grille pølser under utendørskonserter sommerstid.

    FOTO: TOM A. KOLSTAD

En norsk kongegrav

Kong Harald Hardråde hviler under trøndersk asfalt. Over graven til kong Håkon V grilles det pølser. Norske kongegraver er rasert, plyndret, neglisjert og glemt.

I utlandet hviler middelalderens konger i gedigne steinsarkofager eller under inngraverte plater i høye katedraler. Slik var det også en gang i Norge. Men i dag er våre kongegraver nesten utradert, vel å merke gravene fra 1000-tallet til unionstidens begynnelse i 1380, da kongemakten flyttet til Danmark. Spredt for vær og vind, tømt, fjernet eller glemt. Raseringen av de fleste av kongegravene eller bygningene der de befant seg skjøt for alvor fart etter reformasjonen på 1500-tallet.

Pionérarbeid.

For første gang skal gravstedene til middelalderens konger i Norge nå kartlegges både ut fra skriftlige kilder og arkeologiske funn og plasseres inn i en europeisk historisk sammenheng. Arbeidene utføres av magister i arkeologi og forsker ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider i Trondheim, Øystein Ekroll. Fra før har vi bare en oversikt over gravene fra 1871, basert på skriftlige kilder. Mye nytt materiale er siden kommet til.- Så vidt vi vet er bare en norsk kongegrav fra middelalderen fortsatt helt intakt, opplyser Ekroll. - Graven tilhører Magnus den gode, sønn av Olav den hellige, og befinner seg i Nidaros domkirke, der den ikke er markert. Vi har imidlertid klart å rekonstruere plasseringen av gravstedet med stor sikkerhet. For øvrig har vi to-tre uidentifiserte middelaldergraver i domkirken, som kan være kongsgraver eller erkebiskopgraver. To andre graver inneholder levningene etter nyfødte barn innpakket i silke, trolig medlemmer av den norske kongefamilien på 1100-tallet.

Plyndring.

Manglende respekt og interesse, samt historiens matkvern har bidratt til kongegravenes endelikt. Og mange av skjebnene til landets avdøde konger er bisarre. Midt på 1600-tallet stakk en historisk interessert student av med hodeskallen til Sigurd Jorsalfare fra ruinene av Hallvardskatedralen i Gamlebyen og brakte den til Danmark. Levningene til Håkon V ble i 1868 hentet opp av graven i Gamlebyen og brukt til anatomiske eksperimenter i undervisningen ved Universitetet i Oslo. Liket av Harald Hardråde, som falt ved Stamford Bridge i 1066, ble hentet til Norge året etter og gravlagt i Mariakirken i Nidaros (dagens Trondheim). Men 100 år senere ble levningene flyttet til Helgeseter kloster (senere kalt Elgeseter), som ble rasert på 1600-tallet. Gravstedet til kongen som forsøkte å erobre England, ligger i dag under asfalt, biltrafikk og eksos midt i Klostergata i Trondheim. I dag - den 25. september - er det for øvrig akkurat 940 år siden han døde.- Stort sett sørget de norske kongene selv for i utgangspunktet å bli gravlagt på staselige steder, og nesten alltid i domkirker, hvor det til å begynne med bare var kongelige som kunne stedes til hvile, opplyser Ekroll. - Bevarte opplysninger tyder på at de norske kongene var godt klar over hvordan kongene i England, Frankrike, Spania ble gravlagt, og prøvde å følge den samme moten. Opprinnelig var gravene både synlige og markert med inskripsjoner, våpen, faner og tepper. Kongene testamenterte store verdier til sine gravkirker, som bl.a. ble brukt til å betale for sjelemesser. Det var stor prestisje for en kirke å ha en kongegrav. Men så kom reformasjonen, og forfallet og neglisjeringen satte inn.

Forbilde.

Situasjonen i dagens Norge står i sterk kontrast til situasjonen for kongegravene i Danmark. Der ble domkirken i Roskilde gravkirke for landets konger, inkludert de dansk-norske kongene etter 1380, og bidro til ryddige forhold. Til neste år utgir danskene et praktbind om sine kongegraver. Noe lignende er knapt mulig i Norge. - Vi kjenner stort sett gravstedet til de norske middelalderkongene fra skriftlige kilder, sier Ekroll. - Derimot vet vi lite om hvor de fysiske levningene befinner seg. Skjønt hodeskallene til både Sigurd Jorsalfare og Håkon V ble reddet for ettertiden og befinner seg i dag i det kongelige mausoleum på Akershus Festning. De mange andre gravstedene til våre tidligste konger burde imidlertid vært markert. Domkirken i Bergen ble revet ved reformasjonen, og gravene til både Magnus Erlingsson, Sverre og Håkon Håkonsson ble rasert. En støtte markerer stedet i dag. I Nidaros domkirke står en marmortavle med latinsk tekst over alle kongene som ble begravd der, men de fleste andre steder finner man ingenting. Derfor er det på høy tid med en kartlegging og dokumentasjon.

Spredt og glemt

Nidaros, Bergen og Oslo. Væpnet strid, gudstro og historiske valg spredte middelalderens kongegraver til våre tre største byer.Nidaros domkirke ble det naturlige gravsted for flertallet av Norges første middelalderkonger, fra Olav den hellige frem til kong Sverre. Ett viktig unntak er Harald Hardråde (død 1066), som ble gravlagt i Mariakirken i Nidaros. Sigurd Jorsalfarer (død 1130), Magnus den blinde (død 1135) og Inge Krokrygg (død 1161) ble derimot begravd i den nyreiste Hallvardskatedralen i Oslo. - I motsetning til de fleste av sine forgjengere, valgte Sverre-slekten Kristkirken i Bergen (byens domkirke), reist ved siden av Håkonshallen, som sin kongelige gravkirke. Det var ikke uventet, siden kong Sverre lå i strid med erkebiskopen i Nidaros, sier magister Øystein Ekroll.

Munkekongen.

Av Sverreslekten valgte Magnus Lagabøte (død 1280) igjen å bryte tradisjonen og lot seg begrave i Fransiskanerordenens kloster i Bergen.- Magnus Lagabøte var sterkt interessert i religion og fulgte også teologiske forelesninger i klosteret, opplyser Ekroll. - Det er interessant at han valgte Fransiskanerordenen, i og med at dette var tiggermunker. Men også kongene i Danmark og Sverige valgte å bli begravd blant fransiskanermunker.Etter at Håkon V Håkonsson, hertug av Østlandet, ble konge i 1299, flyttet han Norges hovedstad fra Bergen til Oslo. Ved sin død i 1319 ble han dermed gravlagt i Mariakirken, det kongelige kapell i Gamlebyen. I dag ligger Mariakirken i ruiner, og kongens grav er forlengst tom. Bare en steinplate markerer gravstedet.

Inn i union.

Håkon Vs sønn Magnus Eirikson arvet også den svenske kronen og pendlet mellom Norge og Sverige. - I 1355 døde han ved drukning på Vestlandet. Liket ble reddet og trolig brakt til Bergen, men ingen kilder forteller noe om gravstedet, forteller Ekroll. Håkon VI (død i 1380) ble også gravlagt i Mariakirken. Ved hans død ble enken, den danske kongedatteren Margrete, dronning av både Norge og Danmark, med sete København. Dansketiden var innledet.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

KONGELIGE GRAVSTEINER

Nidaros domkirke i Trondheim:Olav 2. Haraldsson den hellige (1015-30) Magnus 1. den gode (1035-47) Olav 3. Haraldson Kyrre (1066-1069) Håkon Magnusson Toresfostre (1093-95) Olav Magnusson (1103-15) Øystein 1. Magnusson (1103-23) Håkon 2. Sigurdsson Herdebrei (1159-62) Guttorm Sigurdsson (1204) Inge 2. Bårdsson (1204-17) Kristkirken i Bergen:Magnus 5. Erlingsson (1161-84) Sverre 1. Sigurdsson (1177-1202) Håkon 3. Sverreson (1202-04) Håkon 4. Håkonsson (1217-63) Hallvardskatedralen i Oslo:Sigurd 1. Magnusson Jorsalfare (1103-30) Magnus 4. Sigurdsson den blinde (1130-35) Inge 1. Haraldsson Krokrygg (1136-61) Håkon Håkonsson Unge (1257) Mariakirken i Oslo:Håkon 5. Håkonsson (1299-1319) Håkon 6. Magnusson (1343-80) Andre kirker:Harald Hardråde (1046-66): Helgeseter kloster, Nidaros Magnus 2. Haraldsson (1066-1069): Trolig Mariakirken, Nidaros Harald 4. Magnusson Gille (1130-36): Vesle Kristkirken, Bergen Sigurd 2. Haraldsson Munn (1136-55): Vesle Kristkirken i Bergen Erling Magnusson Steinvegg (1204-07): Olavsklosteret, Tønsberg Magnus 6. Lagabøte (1263-80): Fransiskanerklosteret, Bergen I utlandet:Knut den mektige (1028–35): Winchesterkatedralen Magnus Berrføtt (1093-1103): Ukjent sted i Nord-Irland Øystein 2. Haraldsson (1142-57): Fors kirke i Bohuslän Ukjent:Filippus Simonsson (1207-17) (trolig i Oslo) Eirik 2. Magnusson (1280-99) (trolig Kristkirken i Bergen) Magnus 7. Eiriksson (1319-55) (muligens Bergen)

Flere bilder

Magister Øystein Ekroll angir stedet hvor Magnus den gode hviler under Nidarosdomens gulv, etter alt å dømme den eneste bevarte kongegraven fra middelalderen. FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN

Håkon Vs grav er bare markert med en steinplate. FOTO: TOM A. KOLSTAD

Siste nytt