Hvert år løslates mellom 9000 og 10 000 innsatte fra fengselsopphold. Rundt 6000 av dem har ikke noe hjem å dra til. Det kommer frem i en fersk rapport som blant annet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har laget på oppdrag for Husbanken.Halvparten av de bostedsløse mistet boligen under fengselsoppholdet fordi de ikke hadde økonomi til å betjene lån eller husleie. Den andre halvparten ble regnet som bostedsløse også før fengslingen. De bodde midlertidig hos bekjente, på hospits eller i andre offentlige botilbud. Noen bodde ute.

Trolig flere.

Forsker Evelyn Dyb i NIBR, tror tallet i realiteten er enda høyere enn det rapporten stadfester.- Boligen er en base i livet, for innsatte som for deg og meg. Det at man har en adresse og et sted å ha tingene sine, er viktig. Et sted å hvile ut, og et sted hvor en kan invitere venner og familie, sier hun. - Tallmaterialet viser at så mange som 72 prosent har en svært usikker bosituasjon ved endt soning, men for ikke å ta for hardt i har vi konkludert med at to av tre er bostedsløse, sier Dyb.De færreste har egen familie og mange må dra til kompiser hvor de må ta til takke med en sofa. Andre havner på hospits med rusmiljø. - Det sier seg selv at dette øker risikoen for tilbakefall. De kommer ikke ut av det kriminelle miljøet, sier Dyb.

Viktig.

De innsatte som er intervjuet i undersøkelsen sier selv at bolig og jobb er viktig, for å komme videre i livet. - De fleste fengselsopphold er relativt korte, de sitter ikke inne i mange år. Derfor kan det være god politikk å hjelpe de innsatte til å beholde boligen under soning, sier Dyb.

Boligmarkedet.

- Vi er veldig klar over at situasjonen er alvorlig og vi ønsker en tilbakeføringsgaranti, med en konkret oppfølging av fanger etter løslatelse. En garanti som innefatter tilbud om bolig, arbeid og utdanning. - Norske kommuner er nemlig lovpålagt å gi fanger et boligtilbud når de slipper ut av fengsel, sier leder av justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten. Majoriteten av innsatte mener de har behov for hjelp til å skaffe seg bolig. De har liten tilgang til boligannonser i fengselet og dårlig kjennskap til boligmarkedet. Færre enn halvparten har tro på at hjelpeapparatet i og utenfor fengselet vil hjelpe dem, står det i rapporten.Flertallet tror private utleiere ikke vil leie ut til tidligere innsatte og boligsøkere som sitter i fengsel.

Får trene seg på frihet

Ved Arupsgate overgangsbolig får innsatte en gradvis overgang fra fengsel til frihet. Samtidig får de hjelp til å søke egen bolig.- Hovedmålet med vårt arbeid er at ingen skal løslates uten å ha egen bolig, forteller fungerende fengselsleder, Hein von Ubisch. - Og at ingen skal begå ny kriminalitet etter løslatelse, tillegger Torgeir Hjellnes, som er miljøterapeut på samme sted. Arupsgate overgangsbolig er én av fem i Norge som er tilknyttet Kriminalomsorgen. Her kan innsatte sone siste året av en fengselsstraff og samtidig få mulighet til botrening og annen frihetstilvenning. De innsatte får også hjelp til å søke etter egen bolig.- Mange blir kjempestressede av plutselig frihet. Det kan være veldig angstfylt for enkelte. En overgangsbolig gjør at innsatte takler den kommende friheten bedre. Vi kaller dette for positiv progresjon, med gradvis frihet. Fra lukkede avdelinger til åpen soning og til slutt en plass i en overgangsbolig, sier Hjellnes. Ved Arupsgate overgangsbolig ser de et problem ved at mange innsatte ikke har et botilbud etter avsluttet soning. - Det sier seg selv at hvis man ikke har et sted å bo etter løslatelsen, er risikoen større for å falle tilbake til gammel livsførsel, sier Hjellnes.- De som løslates fra en overgangsbolig har en mye større mulighet for å klare seg ute i samfunnet, repliserer Ubisch. Alle fengselsinnsatte i Norge kan søke om plass i en overgangsbolig. Tilbudet gjelder først og fremst menn med dommer på over 18 måneder.