Regjeringen forbereder nå en ny lov mot diskriminering som skal gi vern også for funksjonshemmede. Loven blir avgjørende for om funksjonshemmede i fremtiden skal kunne bruke offentlige bygninger og offentlig transport på samme måte som andre. Stikkordet er såkalt universell utforming, som skal gi alle brukere muligheten til naturlig å benytte bygningene.I en offentlig rapport fra i fjor, som skulle legge grunnlaget for den nye loven (NOU 2005:8), er prisen for å gi eksisterende bygg universell utforming anslått til 80 milliarder kroner. Beregningene ble gjort av analysehuset Econ, og var basert på erfaringer fra Australia.Nå har sivilingeniør Finn Aslaksen i Vista Utredning AS gått gjennom Econs analyser. Aslaksen sto bak transportdelen av en ny, offentlig rapport om funksjonshemmedes situasjon i Norge som ble lagt frem mandag. Vista var også premissleverandør for en gjennomgang Statsbygg nylig har gjort av sin egen bygningsmasse, på totalt 1,6 millioner m2 fordelt på over 500 bygg, med bl.a. fokus på universell utforming.

Svakt grunnlag.

Aslaksen har kommet til at grunnlaget for Econs analyse var svakt, og at en rekke forhold som antas å fordyre bygg med universell utforming ikke er reelle. Bl.a. er behovet for ombygging i norske bygg langt mindre enn de australske erfaringene la til grunn, samt at forestillingene om at løsninger for funksjonshemmede krever så mye plass er fundamentalt gale.- Det hersker en kollektiv misforståelse om at alt ved funksjonshemmede er så fryktelig dyrt. Når noen hevder at det er dyrt, stiller ingen spørsmål. Det er noe man uansett tror. Disse mekanismene har fått utvikle seg. Når spøkelser kommer frem i lyset, sprekker de, sier Aslaksen.Han mener at analysen fra Econ rent teknisk var ryddig nok.- Men de hadde likevel et fryktelig dårlig grunnlag da de kom til selve regnestykket. Norske forhold er svært annerledes enn australske, og analysen ble gjort før Statsbygg gjennomgikk bygningene sine. Den viser at kostnader ved oppgraderinger er langt lavere enn antatt, sier han.

Var selv usikre.

Seniorøkonom Audun Gleinsvik i Econ sier det godt kan hende at Aslaksen har rett.- Vårt eget anslag var ekstremt usikkert. Samtidig ville jeg vært litt forsiktig med å trekke for sterke konklusjoner på bakgrunn av Statsbyggs gjennomgang. Vi har tidligere vært kritisk til dere vurderinger. Vi tok dessuten også hensyn til hoteller og handelsstand, der offentligheten skal ha tilgang, sier han.

- Vil skremme

Norges Handikapforbund mener at beløpet 80 milliarder er kunstig høyt, og fremskaffet for å skremme Regjeringen. - Vi ser ikke bort ifra at krefter har påvirket kostnadsoverslaget for å skremme Regjeringen fra å gjennomføre planene med å gjøre offentlige bygninger tilgjengelige for alle, sier forbundsleder Eilin Reinaas i Norges Handikapforbund. Hun synes det er merkelig at de to bergningene spriker med hele 70 milliarder kroner.- Vi blir fortvilet når man klarer å legge frem så totalt forskjellige tall. Regjeringen bør nå sette seg grundig inn i forutsetningene for regnestykket, og se på hva som ligger til grunn for at en tilrettelegging skal koste 80 milliarder kroner, sier Reinaas. Forbundslederen mener imidlertid at kostnadene bør være irrelevante for den nye tilretteleggingen.- Det er en menneskerett å komme seg inn og ut av offentlige bygninger. Funksjonshemmede bør slippe å bli henvist till lagerheisen i bakgården, eller en ringeklokke utenfor bygget, sier forbundslederen. Det lyktes ikke å få en kommentar fra Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i går kveld.