- Det var sannelig på høy tid, sier professor Jan Terje Faarlund etter at styret i Språkrådet i går oppnevnte fire fagråd som skal holde kontakt med fagfolk og brukerinteresser. I nærmere to år har rådet manglet et organ som kan formidle synspunkter og kunnskaper fra disse miljøene.- Dette er sendrektighet, mener Faarlund, som satt i fagnemnda i det gamle Norsk Språkråd. Det siste møtet ble holdt i desember 2004, et par uker før rådet ble nedlagt i sin opprinnelige form.

Vanskelig prosess.

- Etter det jeg kjenner til, har problemer med å skaffe folk vært en grunn til at det tok så lang tid å få de nye fagrådene på plass, sier Faarlund. Å finne de riktige personene er absolutt nødvendig for at de nye organene skal fungere.- Ble du selv spurt?- Jeg ble spurt underhånden av et medlem i styret, men sa nei takk. Jeg er redd for at fagrådene får lite å si og at de vil bli satt til side av administrasjonen i Språkrådet. Jeg frykter vanskelige samarbeidsforhold og at det blir tatt lite hensyn til fagfolk, sier Faarlund, som er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han ledet i fire år fagnemnda for nynorsk, fra 1996 til 2000.

Grunnleggende galt.

Han mener at debatten om ordet "nordmann" er et symptom på fundamentale feil i Språkrådets arbeidsmåte. - Her ser vi et eksempel på språklig rådgivning uten faglig forarbeid. En ansatt i sekretariatet ga Ny Tid et svar som var helt på siden av det bladet burde ha fått, sier han.- Men er det ikke mange dyktige fagfolk i Språkrådets sekretariat? - Jo da, det finnes mange kompetente medarbeidere der. Men saksbehandlingen er litt tilfeldig. Da kommer det ganske varierende svar, og systemet åpner for enmannsutspill.- Hvordan stiller fagmiljøene seg til det omorganiserte Språkrådet?

Må skjære igjennom.

- Det har vært en del fortvilelse over mangelen på en handlekraftig ledelse som kunne ta et tak og få ting unna. Holdningene til de nyoppnevnte fagrådene er foreløpig avventende. Det blir avgjørende at medlemmene holder nær kontakt med fagmiljøene - og at Språkrådets administrasjon lar medlemmene få innflytelse og gjennomslagskraft. Faarlund understreker at det ikke er vanskelig å finne arbeidsoppgaver. Flere saker har samlet støv i lang tid. For eksempel har spørsmålet om forenklet rettskrivning for nynorsk ligget ubehandlet i tre og halvt år.- Et grundig og gjennomarbeidet forslag ble lagt frem av den tidligere fagnemnda våren 2003. Bokmål fikk sin reform. Nynorsk venter fremdeles, sukker Faarlund.