- Mannen min døde i 2001. Etter ett år og åtte måneder fikk jeg brev fra en utenbys tingrett om at en arving gjorde krav på sin del av boet. Jeg var klar over at det var snakk om et annet barn da jeg giftet meg med mannen min på 1960-tallet. Men dette ble aldri noe tema i ekteskapet. Vi fikk to felles barn, sier kvinnen.- Etter at henvendelsen dukket opp fikk jeg dokumentert at han i to rettsinstanser var tilkjent farskapet for en gutt født på 1950-tallet. Han mente altså at dette ikke var korrekt. Jeg prøvde å innstille meg på å dele arven, men følte samtidig at det hele var litt rart. Det endte med at vi fikk gjennomført DNA-tester, sier hun.

- Betalte bidrag.

DNA-prøvene fra flere personer på begge sider ble tatt. Ut fra resultatene ble det konkludert med at gutten likevel ikke kunne være sønnen til 66-åringens mann. Gutten, selv i dag en voksen mann, fikk med andre ord ikke utbetalt noen arv, mens 66-åringen sitter igjen med advokat- og saksbehandlingsutgifter på rundt 40 000 kroner.Det viste seg for øvrig at bidragene til den påståtte sønnen var betalt uten at kvinnen var kjent med dette. Manglende dokumentasjon takket være arkiver som er destruert gjør at det er uaktuelt å forsøke å få refundert disse summene.- Jeg er sikker på at min sak ikke er enestående, sier 66-åringen.