- Den største utfordringen er egentlig ikke å bli rusfri, men å komme inn i et normalt liv, hva nå det egentlig må være. Folk er redd oss, og det å skaffe seg jobb, få en vennekrets, ja, leve som andre, er svært vanskelig. Det er heller ikke lett og vite hvor man skal gå eller hva slags hjelp som er tilgjengelig, sier Rita Nilsen. Etter 24 år med rusproblemer er hun rusfri og bor på småbruk med samboer og hester.

Samles i dag.

I dag samles hun og andre tidligere rusavhengige og fagfolk på seminaret "Et liv som skal leves" i Oslo. Rundt 100 mennesker innen ulike deler av rusomsorgen skal diskutere hvordan man kan hjelpe rusmisbrukere tilbake til livet. I en jungel av tilbud og utfordringer er det vanskelig å navigere for en nedslitt rusmisbruker. - Hvis alle som jobbet med rus visste om hverandre, kan de tilby den brede hjelpen som trengs, sier Britt Richardsen, prosjektleder i "Det nytter". Også hun har vært rusavhengig. Rita Nilsen vet mer om hvor kronglete og vanskelig den veien er enn de fleste.

Drakk med gamlingene.

Allerede som 10-åring ruset Rita seg. Da var det alkohol, men senere tok hun alle rusmidler hun kunne få tak i. - Som liten jente satt jeg i parken og drakk med de gamle gutta. Jeg vokste opp i et herjet strøk og gikk på Møllergata skole. Vi som falt utenfor, møttes i parken og drakk. Jeg er et av Oslos første gatebarn, sier hun. Som 14-åring fikk hun en kjæreste fra et misjonsmiljø. I fire år reiste hun med ham og sang med legenden Åge Samuelsen. Da forholdet tok slutt, bar det utfor igjen. - Jeg holdt fasaden. Hadde jobb det meste av tiden. Til tider hadde jeg ledende stillinger, men jeg ruset meg hver eneste dag, sier hun.

Redd for andre.

Til slutt gikk det meste galt. Uten jobb og med trussel om at leiligheten skulle selges på tvangsauksjon gikk alt i svart. - Jeg var ruset i to måneder. Forsøkte selvmord med piller, men det gikk jo ikke. Jeg var stofftilvent at ingenting bet på, sier hun. Så kom vendepunktet: Ved hjelp av en god venn, Petter, begynte arbeidet ut av rushelvete. Petter hadde selv gått den vanskelige veien, og kjente alle utfordringene. - Han hjalp meg gjennom alle systemene. Han lyttet til meg og var der for meg. Jeg var redd for mennesker og ville aldri klart å finne frem i systemene uten ham, sier Rita.

Primus motor.

Vi sitter i lokalene til Retretten, et samlingssted for tidligere rusavhengige og deres pårørende. Hit kan de komme og snakke om problemene de møter i den "virkelige verden". - Men her deler vi også gleder og gode opplevelser og fremskritt. Vi vil fokusere på det positive, sier Rita. Det er hun som startet treffstedet og som er primus motor. Den tøffe oppveksten til tross, hun fremstår som tydelig, mild og ressurssterk. Hun har utdannet seg innen soneterapi og akupunktur. Det bruker hun til å hjelpe andre: To dager i uken er hun i Oslo fengsel og setter akupunktur på innsatte for å hjelpe dem mot å ruse seg.- Jeg startet Retretten på grunn av eget savn. Det er så mye å forholde seg til når man skal tilbake til livet. Jeg fikk hjelp, og vil gjerne gi noe tilbake. Det handler om å snu skam til stolthet. For det nytter.