Skipsvraket som ingen ennå kjenner identiteten til, kan være et stort dansk-norsk orlogsfartøy. Eller kanskje et kaprerskip. Allerede i september i fjor ble et stort skipsanker oppdaget av to sportsdykkere. I begynnelsen av forrige måned utførte Stavanger Museum en undersøkelse på stedet. De fant ankeret, men også to kjempestore kanoner som opprinnelig var blitt rapportert å være skipstømmer. Så værhardt var det at museumsdykkerne merket bølgeslagene selv på 20 meters dyp.

"Fredrikstrand".

Stedet er Nedstrand i Ryfylke, beliggende i fjordlandskapet godt øst for Haugesund. Et handelssted som blomstret opp til velstand på 1600- og 1700-tallet, takket være stor eksport av tømmer. Et sted som fikk status som eget tollsted i 1630, kalt Ryfylke tollsted. Etter at det ble nedlagt i 1686 og flyttet til Stavanger, ba innbyggerne danskekongen Fredrik IV om bystatus. Byen skulle hete Fredrikstrand, og det skulle bygges festning på Kleibergsfjellet. Kongen ankom i 1704, ble påspandert middag men dro videre uten at det ble noe mer av byplanene. - Skipsvraket som er funnet ligger tett ved land, i innseilingen til Nedstrands havn, opplyser undervannsarkeolog Endre Elvestad ved Stavanger Sjøfartsmuseum. - Kanskje sank det ukjente fartøyet etter feilnavigering i tåke eller nattemørke, etter å ha seilt baugen rakt i bergveggen. Forholdene på stedet er typisk for et slikt hendelsesforløp. Vraket kan være fra 1600- eller 1700-tallet. Skjønt et stort stokkanker funnet nær to kjempestore kanoner tyder på 1600-tallet. Den ene kanonen lå fullt synlig, den andre var halvveis begravd i sandbunnen. Trolig ligger det mer begravd under sjøbunnen, sier han.- Kanoner på tre meters lengde var i bruk fra 1600-tallet til 1800-tallet, og var på flere ulike typer fartøy, deriblant store orlogsfartøyer. Dette kan dreie seg om 24-pundere som var store. Men uten flere opplysninger er det vanskelig å si noe mer, sier marinarkeolog Dag Nævestad ved Norsk Sjøfartsmuseum.

Overfall.

Nedstrands oppblomstring startet på 1500-tallet. Midt på 1600-tallet holdt 300- 400 innbyggere til på stedet som ble regnet som "byen i Ryfylke". En egen tollbod ble i 1638 bygd på oppbygd bullverk av stein med plankedekke 20- 25 meter fra land fordi det var så langgrunt. Og tollkisten rant snart over av sølvpenger, takket være tømmereksporten. Med lett tilgang til råmaterialer ble det også bygget skip lokalt. 12 år etter tollbodens oppførelse i fjæra ble den forsøkt røvet første gang av sjørøvere, men overfallsmennene mislyktes. - I 1666 kom så den skotske kapreren Bennett, ranet hele kisten med sølv og brant ned både tollboden og flere andre bygninger, forteller lokalhistorikeren og pensjonist Sigmar Myhre på Nedstrand. - Lokalfolket rømte til skogs men noen ble tatt som gisler av skotten, dog satt fri før Bennett seilte av sted med sølvet. Senere ble det holdt rettssak for å verifisere at kisten virkelig hadde inneholdt sølv. Et vitne kunne i retten opplyse at "... da de bar kisten om bord, skranglet det i penger." Tollboden ble ikke bygd opp, men flyttet inn i eksisterende hus på land.

Bergingsdåd.

Heller ikke Myhre kan kaste lys over identiteten til skipsvraket på havbunnen utenfor Tungeneset, annet enn at Nedstrandfjorden har sett mange forlis. Ett år kom 186 skuter for å hente trelast. Etter ett forlis tidlig på 1700-tallet berget lokalbefolkningen hele mannskapet, som i takknemlighet siden forærte en lysekrone merket "anno 1725" til Nedstrand kirke. Men skuta skal ha forlist utenfor et annet nes.- Vanligvis finner vi denne typen skipsvrak i hovedskipsleden, ikke langt inne i en fjord. Derfor er dette et spennende funn. Nå har vi startet jakten på skriftlige kilder for om mulig å få opplysninger om forliset, om hvilket skip det egentlig dreier seg om. Skjønt, letingen kan vise seg å bli svært vanskelig. Til neste år vil vi dykke på nytt og foreta ytterligere registreringer. Det vi har funnet kan bare være en brøkdel av det som ligger der. Vi kan ennå ikke si noe om hva som skal skje videre med vrakdelene. Å heve kanonene og konservere dem kan vise seg både komplisert og dyrt. Lar vi vrakstedet forbli urørt, kan det bli et kjempefint dykkermål for sportsdykkere, sier Elvestad.Kapreren Bennetts kiste med sølv ligger neppe i dypet. Men flere kanoner kan dukke opp, kanskje også skipsutstyr som kan bidra til avsløre det sunkne vrakets identitet og historie før slutten kom mot en bergvegg i Ryfylke.