Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Luftfoto av Avaldsnes i dag, med Karmsund i bakgrunnen. Olavskirken (sentralt i bildet), ble bygget av Håkon Håkonsson rundt 1250. Funn etter kongsgården er gjennom dateringer nå bl.a. påvist på parkeringsplassen rett sør for kirken.

    FOTO: ERIK KALLEVIK

Her lå Haralds kongsgård!

Norges første kongesete, Harald Hårfagres kongsgård på Karmøy, er endelig funnet. Henrykte arkeologer sitter med sikre dateringer fra kongens tid.

Nyheten ble i går sluppet av Arkeologisk Museum i Stavanger og ledelsen for Avaldsnesprosjektet, som i 13 år har lett etter kongesetet finansiert av bl.a. kommunale midler, museets midler og bidrag fra næringslivet i Rogaland. - Ja, nå har vi funnet kongsgården etter dateringene å dømme, sier leder for Avaldsnesprosjektet, Marit Synnøve Vea. - Dette er en strålende nyhet etter alt forarbeidet som har vært nedlagt. Nå må vi gå i gang med å lage en forsvarlig plan for utgravning samt reise midler forhåpentlig også fra nasjonalt hold. Men det er for tidlig å si om vi kan komme i gang til neste år, sier hun.

Blinkskudd.

Dateringene som gjør arkeologene opprømte, stammer fra tre ulike steder innenfor det samme området. I august-september i år fant man gjennom prøvesjakter en steinlegging som ser ut til å være del av et gulv i et hus. Der lå det to vevlodd og en bakstehelle som daterte funnet til vikingtid (800- 1050), eventuelt tidlig middelalder (1050- 1100).- I sjaktene på parkeringsplassen ved Olavskirken ga prøver fra et halv meter bredt stolpehull datering fra perioden 900- 1030, som ligger innenfor den epoken da Harald Hårfagre bodde der. Endelig ga prøver fra en brent stolpe i det såkalte Paktertunet rett sør for parkeringsplassen en datering til perioden 690- 840, dvs. sen merovingertid/tidlig vikingtid. For første gang sitter vi nå med fysisk daterbart materiale fra kongsgården og to dateringer som alle angir vikingtid, sier Marit Synnøve Vea.

Nasjonal oppgave.

- Dette er et fantastisk funn som er betydningsfullt for norgeshistorien da Norge ble til som et kongedømme, sier professor Dagfinn Skre, som er medlem av Den nasjonale styringsgruppen for arkeologiske undersøkelser på Avaldsnes. - Et stolpehull på en halv meters bredde, kombinert med kunnskapen fra sagaene, angir en svært stor bygning som må ha vært del av kongsgården. Denne er altså funnet tett ved Olavskirken. Kongsgården ble lagt nettopp på Avaldsnes hvor den innaskjærs seilingsleden kalt "Nordvegen" begynte. Det var navnet "Nordvegen" som ga opphav til navnet Norge. - Funnet av kongsgården er ikke lenger et lokalt anliggende, men må nå løftes opp på nasjonalt nivå, både når det gjelder planlegging, finansiering og gjennomføring. Vi må i den nærmeste tiden samle ytterligere bakgrunnsmateriale og utføre flere prøvegravinger for å få en bedre oversikt over oppgaven. En lang prosess ligger foran oss og der Riksantikvaren til syvende og sist vil bli bedt om å gi sin tillatelse til utgravning, sier Skre.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Eldstekongesete i Norge. Avaldsnes var et maktsentrum for høvdinger og konger fra minst 1500 år før Kristi fødsel til middelalderen.Kjent fra sagaene og fra seks kongebrev fra kong Håkon V Magnussons tid på 1300-tallet. Harald Hårfagre (regjerte cirka 872- 933) anla sin kongsgård rundt 870. Håkon Håkonssons kongsgård (eksisterte i 1250) ble trolig bygget/påbygget på omtrent samme sted som Hårfagres gård.Gårdenble endelig ødelagt da hanseatene satte den i brann i 1368.

Relaterte bilder

Prosjektleder for utgravningene på Avaldsnes, Olle Hemdorff og arkeolog i Rogaland fylkeskommune, Flemming Krøger ved stolpehull i en av sjaktene på parkeringsplassen på Avaldsnes. FOTO: AVALDSNESPROSJEKTET

Tegning fra Snorre, slik det kan ha sett ut på kongsgården da Olav Haraldsson møtte Erling Skjalgsson. FOTO: ILL. ERIK WERENSKIOLD

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger