Kostbart å redde artene

I går fikk miljøvernministeren den nye rødlisten fra den statlige Artsdatabanken som viser at 3785 norske arter er i faresonen. For 285 av dem er situasjonen kritisk. Det er minst femti prosent sjanse for at de er utdødd om ti år. - Hvor alvorlig synes du dette er, Bjørnøy?- At listen er så omfattende gir stor grunn til bekymring, - Hvem har skylden?- Jeg vil ikke fordele skyld, men dette viser at vi trenger en virkelig styrket politikk for å hindre at disse artene forsvinner for godt. Vi trenger både mer vern og bedre skjøtsel av de områdene vi allerede har vernet. Det er tap av leveområder som er viktigste grunn til at artene er truet, sier Bjørnøy.- Hvorfor gjør også denne Regjeringen da så lite. Norge bruker småpenger i forhold til Sverige både på skjøtsel, vern og kartlegging av hvilke arter vi egentlig har?- Vi har sagt, og vi mener virkelig at dette skal være et prioritert område for Regjeringen. På budsjettet for neste år styrker vi arbeidet med kartlegging og overvåking med 9,4 millioner kroner. Men jeg er veldig klar over at dette bare er et første lite skritt. Skal vi klare å holde løftet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, må det et stort løft til. Dette handler om økonomi. Det trengs betydelig mer penger, sier hun.- Svenskene har invitert oss med på sitt artsprosjekt. Skal vi bli med dem, trengs selvsagt større norske bevilgninger. Vil du takke ja eller nei til den invitasjonen?- Jeg vil ikke forskuttere, men jeg har bedt Sverige om hjelp til å evaluere Norges miljøinnsats. Det arbeidet blir ferdig til våren. Og den rapporten kan bli en viktig drahjelp for å få økt innsatsen i Norge for biologisk mangfold.- Forskerne bak rødlisten slår fast at tap av leveområder er viktigste årsak til at så mange arter er truet. Hvorfor har vi vernet så lite riktig natur i Norge?- Jeg tror det handler mye om en gjengs norsk oppfatning av at vi har så mye uberørt natur. Vi tar naturen for gitt. Det synet må vi endre. Vi har vernet altfor lite, og har en stor jobb foran oss. Det er dessuten viktig å forstå at hverken klimapolitikk eller naturvern bare er miljøministerens ansvar. Alle sektorer må tungt på banen. Landbruk, fiskeri, næring, kommunal og flere andre departementer må prioritere vern og skjøtsel for at vi skal lykkes, sier Helen Bjørnøy.

Innsats for 0,2 prosent.

Under rødlistefremleggelsen i Trondheim advarte direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning om at trusselbildet raskt kan forverres ytterligere.- Klimaendringer er en trusselfaktor i sterk fremmarsj. I forrige rødliste var den ikke engang med som kategori. Fremover vil den bli en stadig større trussel mot artsmangfoldet. Det viser at det ikke bare er miljøforvaltningens ansvar å hindre at arter dør ut, sa Sollie, og poengterte sterkt at innsatsen må økes kraftig dersom 2010-målet skal kunne nås. - I dag brukes 95 prosent av midlene vi har til rådighet for å ta vare på truede arter til en rettet innsats mot 0,2 prosent av artene. Det trengs store bevilgninger for å klare at vi skal klare en innsats mot alle de andre artene, sa hun.

Pensjonister.

Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust var i går forsiktig med å si noe om hva politikerne bør gjøre.- Vår jobb er å formidle kunnskap. Det gjør vi nå. Dette er den grundigste vurderingen av norske arter som noensinne er gjort. At 21 prosent har havnet på rødlisten, er i seg selv ikke sjokkerende høyt. Norge er ikke verre enn andre land, sa han.Men Myklebust vil så gjerne ha mer forskning. Bare 18 500 av Norges antatt 60 000 arter er vurdert. Han skal lage ny rødliste om fire år, men er bekymret.