Snorre gjorde seg skyldig i et "fromt bedrag" da han i 1230 skrev at Norges eneste katedral var oppført over den opprinnelige graven til Olav den hellige.Trolig forledet kongelig eller geistlig makt ham til å skrive det, i et forsøk på å gi den halvveis fullførte Nidarosdomen høyere status.

Nådeløs.

I tre år har magister Øystein Ekroll ved Nidarosdomens restaureringsarbeider forsøkt å korrigere Snorre. Bit for bit har han nådeløst plukket sagaens beskrivelse fra hverandre. Denne uken publiseres resultatene av granskingen.- Jeg har studert gamle "sannheter" i lys av arkeologiske funn de siste ti år, noe som har gjort det mulig å trekke nye slutninger, sier Ekroll.- Mange av disse "sannhetene" viser seg å være myter. Nidarosdomen og kirkens høyalter ble aldri bygget over graven til Olav den hellige, slik det står i Snorre. Hærskarer av turister i Nidarosdomen er siden forrige århundre blitt feilinformert - dog uten at dette har vært bevisst.

Oppdagelser.

Helt siden 1870-årene har lokaliseringen av Olav den helliges grav under høyalteret vært premissen og "den røde tråd" for all forskning rundt grunnleggelsen av domkirken. Sagaen forteller at Olav den hellige ble begravd på en sandbanke, en "sandmel". Men der Nidarosdomen ble reist som en utvidelse/påbygging av den opprinnelige Kristkirken, er det bare leire i grunnen. Arkeologiske undersøkelser i området de siste ti årene har avdekket tett i tett med spor etter gårdsbruk med intensiv virksomhet fra vikingtid og tidlig middelalder. Ifølge de arkeologiske funn står katedralen omtrent midt i tunet til den opprinnelige gårdsbebyggelsen på stedet - kalt Nidarnes. Dette var en betydelig gård som også er nevnt i Snorre.Avvist. - Det er ikke tale om at kisten med den døde kongen ble begravd midt i et slikt område med bygninger og mye menneskelig aktivitet, sier Ekroll.

Ved Nidelven.

- Da er sannsynligheten langt større for at den opprinnelige graven befant seg nede ved Nidelven. I tillegg ligger Nidarosdomen i det høyeste området på halvøya som Nidelven skaper, kalt Nidarneset. Alteret ligger faktisk på det høyeste punktet på halvøya. De som i hemmelighet ønsket å begrave kisten til Olav den hellige, valgte i en lys trøndersk sommernatt neppe det høyeste og mest synlige punktet i hele området. Kristkirken ble først bygget av Olav Kyrre i 1070-80-årene, det vil si før han døde i 1093. Det var på dette tidspunkt at graven til Olav den hellige må ha blitt flyttet nede fra elvebredden opp til kirken på halvøyas høyeste punkt og man skrev om historien. - Dette skjedde trekvart århundre før arbeidene med Nidarosdomen begynte på samme sted, sier Ekroll.